Skjemastadiet (7–9 år)

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Knut Høihjelle

Noen utvikler seg imidlertid raskt på grunn av stimulans, modenhet og miljø, mens andre bruker lengre tid. Derfor kan barn i samme klasse eller på samme alderstrinn ha kommet på ulike stadier. Inndelingen i stadier må ses på som en veileder og ikke som en eksakt norm.

På skjemastadiet skjer det en stor og interessant utvikling i hvordan barna tar i bruk nye måter å uttrykke seg på. Årsaken til at det kalles skjemastadiet, er at de symbolene og figurene de tegner og maler, tilfredsstiller forestillingene deres om seg selv og omverdenen.

Måten barna for eksempel tegner mennesker på, samsvarer med hvor langt de selv har kommet når det gjelder dette begrepet. Disse skjemaene gjentas mange ganger med mindre variasjoner. Symbolene trer klart fram på papiret, ofte med symmetri og geometriske former.

Typisk for tegninger i skjemastadiet er at barna overdriver det som er viktig for dem. Det blir som en karikert avistegning, der vanlige størrelsesforhold opphører og det som betyr noe, er detaljrikt og stort tegnet. Som en følge av dette utelater barna det som er mindre viktig. De kan også forandre skjemaene for det de opplever som ekstra betydningsfullt. For eksempel kan en ny kjole føre til at de trer ut av det vanlige skjemaet for mennesker og gir seg selv en ny og mer detaljrik form.

Barna vil etter hvert se seg selv i en større sammenheng, og de blir gradvis mindre egosentriske. Dette vil gjenspeile seg i tegningene ved at de kan tegne flere mennesker sammen, men oftest seg selv i sentrum. Selv om tegningene kan være ganske flate, kommer nå framstillinger av rom tydeligere til syne. De bruker ofte den nedre kanten av arket eller en strek langt nede på arket som grunnlinje.

Barna benytter seg også ofte av utbretting, det vil si at man for eksempel kan se tre vegger av et hus samtidig. Ved å blande vinklene man ser fra, kan man tegne den samme tingen både fra siden og ovenfra. De kan også tegne etter røntgenprinsippet, slik at vi ser huset utenfra samtidig som vi ser dem som er inne. På skjemastadiet tegner barna overveiende slik de selv symbolsk oppfatter tingene lettest. En katt tegnes ofte sittende forfra med halen opp på den ene siden og en hund i profil med stor snute. Barna kan også skildre en hendelse som går over tid på samme tegning.

De fleste barn ser nå også sammenhengen mellom ulike elementer og farger. Fargebruken blir realistisk, slik at gresset blir grønt, sola gul og himmelen blå. På viktige motiver med detaljer kan de sitte lenge og vurdere fargenyanser før de bestemmer seg.

Når vi er inne i skjemaets og gjentagelsens alder, er det viktig at barna også har tegnematerialer som gir dem mulighet til å bruke de samme fargene på de samme gjenstandene. Dekkende plakatfarger og temperafarger er ideelt for dette, mens de utflytende og gjennomskinnelige vannfargene er vanskeligere å kontrollere. Siden oppdagelsen av detaljer har kommet for fullt, kan hårpensler som spisser seg, være bra å bruke. Ellers kan vanlig tegnemateriell som fargeblyanter, fargestifter og vannbaserte filtpenner være bra for denne aldersgruppa.