Fagstoff

Rablestadiet (2–4 år)

Publisert: 15.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Tegnesaker

Tegnestadiene
Lowenfeld mente at alle barn gjennomgår ulike faser i utviklingen av billedlige uttrykk. Noen utvikler seg imidlertid raskt på grunn av stimulans, modenhet og miljø, mens andre bruker lengre tid. Derfor kan barn i samme klasse eller på samme alderstrinn ha kommet på ulike stadier. Inndelingen i stadier må ses på som en veileder og ikke som en eksakt norm.

Abstrakt Barnetegning. Illustrasjon.Rablestadiet 1 Kjetil 2 år  

 

Abstrakt Barnetegning. Illustrasjon.Rablestadiet 3 Terje 3 år 
Dette bildet finner du en tegneanalyse av under «relasjoner»

bildet viser en rabletegningRablestadiet 2

 

Abstrakt barnetegning. Illustrasjon.Rablestadiet  

Det ligger kanskje noe nedsettende i begrepet rabling, men dette er de første sporene av streker og punkter som barnet setter på papiret, og de gir tydelig positive reaksjoner. Vanligvis er barna fra to til fire år når de tegner på dette stadiet, men de kan gjerne få mulighet til å begynne tidligere.

Til å begynne med er det mye tilfeldigheter som styrer rablingen, og aktiviteten ligner mer på en motorisk lek. Barna har ikke kontroll over bevegelsene, som ofte blir utført uten at blyanten løftes fra arket, slik at det dannes sammenhengende linjeføringer. De kan også se på helt andre ting mens rablinga foregår. Det er selve prosessen som står i sentrum, ikke det ferdige produktet. Denne første delen av rablestadiet kalles tilfeldig rabling.

Neste trinn kalles kontrollert rabling. Nå vil barna gradvis oppdage sammenhengen mellom sine egne armbevegelser og de linjene og merkene som kommer på arket. De viser oppriktig engasjement over at de kan avsette spor. Rablingen skjer ofte med et hardt grep om blyanten og ved at arm og hånd svinges raskt ut fra side til side. Denne svingrablinga lager buete linjer, men de kan også kombineres med streker i alle retninger over eller ved siden av svingrablinga. Barna får nå gradvis mer kontroll over motorikken i armer og hender, og den visuelle oppfatningen bedres. Som en konsekvens av dette kan svingrablingen gå over til rundrabling og sirkelbevegelser.

Siste ledd i dette stadiet omtales som navngitt rabling. Det nye er at barna begynner å sette navn på det de tegner. Selve tegningen utvikler seg kanskje ikke så mye, men de forskjellige elementene blir omtalt som konkrete ting. Svingrablingene, rundingene og strekene skal forestille bestemte ting, og barna forteller gjerne om dette mens de tegner. Den rundingen der er «meg», og den streken der er «gressplenen», og så videre. De blir seg bevisst at det de holder på med, blir en tegning. Fargebruken er som oftest tilfeldig. Barna bruker det de måtte ha for hånden.

Siden barna i denne perioden har behov for store bevegelser, bør man bruke tegnematerialer som støtter dette. Giftfrie, godkjente fargestifter eller kraftige fargeblyanter og hvite A3-ark vil fungere bra. En tynn blyant blir for spiss, og vannfarger flyter utover. Derimot kan det være verd å prøve tyktflytende farger, pensel med en til to centimeters bredde og et stort absorberende ark. Ved maling får barna i enda større grad uttrykt følelsesmessige behov.

 

Utfordringer til deg

Oppgaver

Praktisk stoff for

Relatert innhold

Generelt