Fagstoff

Planter

Publisert: 01.02.2017, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mønster av planter. Foto.Mønster av planter 

Huskelappen

Planteriket består av landlevende planter og grønnalger.

 

De fleste planter er produsenter og autotrofe, de har klorofyll og driver fotosyntese.

 

Algene er ikke i nær slekt med plantene, men de utfører fotosyntese.

 

Vi deler landlevende planter inn i tre kategorier:

  • moser
  • karsporeplanter
  • frøplanter

Planter tilhører planteriket. Planteriket består av landlevende planter og grønnalger. De fleste planter er produsenter og autotrofe, og de har klorofyll og driver fotosyntese.

At en plante er autotrof, vil si at den danner organiske stoffer av enkle uorganiske stoffer. Når en plante gjør dette ved hjelp av sollys, er den fotoautotrof. Foto betyr lys.

Noen planter har ikke klorofyll. De er avhengige av å snylte på andre. Dette gjelder for eksempel noen orkideer som har lite klorofyll eller mangler klorofyll.

Her kan du lese mer om orkideer: Orkideer i Norge

Alger

Algene er ikke i nær slekt med planter, men de utfører fotosyntese og er produsenter. Derfor tar vi dem med her. Alger lever i vann, og deles inn etter farge:

  • brunalger
  • grønnalger 
  • rødalger

 

Orkide snylteplante uten klorofyll. Foto.Orkideen korallrot er en snylter.  

 

 

Rød snø. Foto.Rød snø 

 

 

Chlamydomonas nivalis. Foto.Chlamydomonas nivalis  

 

 

bilde av en softis på kjeksMange av tang- og tareartene er spiselige. Av tang hentes et stoff som heter karragenan. Dette stoffet brukes i blant annet softis, tannkrem og dressing. Stoffet er et fortykningsmiddel som gjør at matvaren holder seg tykk og ikke skiller seg.  

 

 

Mose. Foto.Mose 

 

 

Flue på engsoleie. Foto.Flue på engsoleie 

 

 

 

Storborre. Foto.Storborre 

 

Algene i havet utgjør ca. en tredjedel av all fotosynteseproduksjonen på jorda, og de er grunnlaget for næringskjedene i havet. Blant algene finner vi både encella og flercella organismer. Blant de encella algene finner vi planteplankton, som er mat for dyreplankton. Planteplankton er så små at vi ikke kan se dem, men noen ganger forekommer planteplankton i så store mengder at vi kan se dem som farge på vannet. Dette kaller vi for algeoppblomstring. Enkelte av disse algene kan være giftige. For eksempel kan ei oppblomstring av blågrønnalger gi giftige blåskjell. Blågrønnalger er egentlig bakterier som driver med fotosyntese. Blant de flercella algene finner vi tang, tare og sjøgras. Alger har ikke rot, men et festeorgan som holder dem fast til underlaget. De har heller ikke ledningsvev, men tar opp vann og salter direkte gjennom celleveggen.

Grønnalger

Grønnalger er en- eller flercella organismer som driver fotosyntese. De lever i vann eller fuktige miljøer. Sjøsalat er et eksempel på en grønnalge.

Rød snø

Vi tenker kanskje at planter ikke kan bevege seg. Et tre står for eksempel ganske stille hele livet. Noen grønnalger har derimot flageller som de kan svømme med, og de har en øyeflekk med fotoreseptor som oppfatter lys. De kan da svømme mot lyset for å utføre fotosyntese. En sånn alge er Chlamydomonas nivalis. Om våren kan vi se denne algen som en rød eller rosa farge på snøen. Rødfargen beskytter klorofyllet mot det sterke lyset på snøen – akkurat som vi beskytter oss med solbriller og krem med solfaktor i påskefjellet. Algen får vann fra snø som smelter, og den får mineraler og annen næring fra støv som vinden fører med seg. Algen produserer også frostvæske så den kan tåle flere kuldegrader uten å fryse i stykker. Om våren når temperaturen stiger og snøen smelter litt, svømmer algen opp med flagellene sine for å drive fotosyntese.

Landlevende planter

Da plantene erobret landjorda, var utfordringene mange. En utfordring var tyngdekraften, som gjorde at de måtte danne stive cellevegger, stilker og stammer. Vann måtte transporteres. Plantene utviklet vokslag for å hindre vannet i å fordampe, slik at de kunne tåle tørke. De måtte også utvikle frø som beskytter plantefosteret med et skall, og som har med frøhvite som matpakke.

Landlevende planter deles inn i tre kategorier:

  • moser
  • karsporeplanter
  • frøplanter

Det finnes mer enn 300 000 planter som vi kjenner til, og av dem er ca. 19 000 moser, 13 000 karsporeplanter og resten er frøplanter.

Moser og karsporeplanter

Moser og karsporeplanter formerer seg ved å sende ut sporer som spres med vinden. Sporene har ikke med seg noen matpakke slik som frø hos frøplantene har. For å kunne spire er de derfor avhengige av å havne på rett vokseplass med riktig fuktighet. Sporene vokser ikke opp til ny sporeplante. Sporeplanter har noe som kalles generasjonsveksling. Vi tar ikke for oss dette her, men om du vil lære mer om det, kan du gå hit: Formering hos moser 

Frøplanter

Frøplantene utviklet seg for om lag 350 millioner år siden. Dette var en tilpasning til et tørrere og kjøligere klima. Et frø kan overleve lenge og vente på det rette øyeblikket før det spirer. Det kan også transporteres over store avstander. Denne muligheten gav frøplantene et fortrinn som gjør at de er de dominerende plantene på landjorda i dag. Vi deler frøplantene inn i to typer:

  • nakenfrøede
  • dekkfrøede

Nakenfrøede

Nakenfrøplantene er den eldste og mest primitive typen av frøplanter. Bartrærne våre tilhører nakenfrøplanter. De har egentlig ikke blomster, men noe som ligner på blomst. Konglene er frøhus som holder på frøa til de er modne. Pollen og frø spres med vinden.

Dekkfrøede

Dekkfrøplantene er mest tallrike, og i Norge har vi omtrent 2800 arter. Disse plantene har blomster, og vi kaller dem derfor også blomsterplanter. Blomsterplantene formerer seg ved pollinering. Pollen kan spres på mange ulike måter: med fugler, insekter, vind eller på vann. Frø spres også på mange ulike måter: med vinden som løvetannfrøa, de flyter med vannet som kokosnøtta, de haiker i magen på fugler som rognebæra, eller de setter seg fast i pelsen hos dyr som borrene.

Ønsker du å lære mer om frø, kan du besøke denne sida: Frø