Hvorfor tegner barn?
Selv om Ricci ikke samlet inn etter et bestemt system eller kom fram til viktige teorier, var dette opptakten til en omfattende interesse for og forskning på barn og deres billedverden.
Det var de samme grunnleggende spørsmålene man stilte seg den gang som nå: hvorfor tegner og uttrykker barn seg slik de gjør, og hva er det som bestemmer og påvirker hvordan de dekker et ark med streker, flater og farger?
Både forskere, lærere, andre fagfolk og foreldre vil nok mange ganger stille seg undrende til hva barnet kan ha ment med akkurat de strekene der. Derfor kan det være av stor betydning at de som omgås barn, kan lære og forstå mer om barns tegninger enn at de er artige og fine å se på.
Det finnes mange ulike teorier om hvorfor barn tegner som de gjør, og ulike forklaringsmodeller for hvordan tegningene kan tolkes. Mange forskere vil legge stor vekt på modningens betydning for hvordan barna uttrykker seg, mens andre vektlegger mer hvordan læring, miljø og kultur påvirker barnas tegneutvikling.
For barn er tegning uttrykk
Den norske kunstpedagogen Rolf Bull-Hansen bygget på forskningen til Gustav Britsch da han utviklet sine teorier om at barnetegninger er forestillingstegninger og ikke saktegninger eller etterligninger. Han sier at for barn er tegning uttrykk, et middel til å tolke ens egen oppfatning av omverdenen, og at det er en sammenheng mellom oppfatning av form og det uttrykk formen får. Ifølge teoriene hans er det et klart samsvar mellom barnas tegneuttrykk og det nivået barnet befinner seg på fysisk og mentalt.
Psykologi
Helga Eng var en norsk psykolog og pedagog som regnes som en pioner innen barnepsykologi. Hun fulgte og analyserte flere barns tegneutvikling fra de var små, til de ble voksne. Studiene hennes danner mye av grunnlaget for den systematiske forskningen til den østerrikske kunstprofessoren Viktor Lowenfeld. Også hans hovedbudskap er at man må se barnetegninger i lys av barnets personlige utvikling. Han mener at å tegne hjelper barnet i sin utvikling ved at det forstår omverdenen bedre og klarer å identifisere seg med sine egne opplevelser. Det er det psykologiske grunnlaget for tegningene som er viktig, ikke det estetiske.
Lowenfeld har delt inn tegneutviklingen hos barn og ungdom i ulike stadier, og han knytter de forskjellige stadiene til bestemte alderstrinn. Selv om ikke alle forskere er enige i denne inndelingen og det er glidende og usynlige overganger mellom de forskjellige tegnestadiene, er dette den mest brukte modellen for å systematisere tegneutviklingen.
Utfordringer til deg
- Hva kan påvirke barns tegneutvikling?
- På hvilken måte?
- Hva slags sammenheng kan det være mellom barns tegninger og følelser?
Diskuter med de andre i klassen.