Fagstoff

Nyliberalismen: Mer marked, svakere stat

Publisert: 01.06.2016 (12:34)

To hender utveksler en seddelbunke. Illustrasjon.  

I andre halvdel av etterkrigstiden ble forestillingen om det norske fellesskapet gradvis erstattet med forbrukermentalitet og individorientering. Utover på 70-tallet ble arbeidslivet mer integrert i en globalisert internasjonal økonomi. Det nyliberalistiske synet i økonomien fikk stadig større betydning i Norge og resten av verden.

Skisse over Keynes motkonjunkturpolitikk. Illustrasjon.Motkonjunkturpolitikk 

Den norske blandingsøkonomien fungerte godt i første del av etterkrigstiden. Med staten som sentral aktør ble landet gjenreist og utviklet i moderne retning. Den økonomiske veksten som ble skapt, kom som oftest fellesskapet til gode. På 70-tallet var det slutt på etterkrigstidens høykonjunktur, og etterspørselen etter varer og tjenester flatet ut i den vestlige verden.

På det internasjonale markedet foregikk en økende globalisering, der kapital, arbeidskraft, varer og tjenester i større grad var i bevegelse. I et globalt økonomisk system syntes ikke Keynes økonomiske motkonjunkturpolitikk å fungere tilstrekkelig. Ut fra denne kritikken ble betegnelsen nyliberalisme skapt.

Tilbake til «tilbud og etterspørsel»

«Ifølge slik teori var økonomien best tjent med at politikerne trådte tilbake og overlot pengestellet til sentralbanken og mer av ressursplasseringen til private aktører som konkurrerte med hverandre.»

Hallvard Notaker, UIO 2015. norgeshistorie.no

Nyliberalismen

Den liberalistiske økonomen, Milton Freidman (1912–2006) var den sterkeste kritikeren av Keynes. I en globalisert økonomi var Keynes` tanke om at hver enkelt stat skulle kunne styre sin egen økonomi, nærmest en illusjon. Historien har vist at mange av statens tiltak for å stimulere egen økonomi, har skjedd for sent, vært upresise og fått også utilsiktede virkninger. I tillegg hevdet nyliberalistiske økonomer at staten som aktør i næringslivet hadde utspilt sin rolle og at statlig styring førte til lite effektiv bruk av pengene.

Det nyliberalistiske prosjektet handlet derfor om å legge forholdene til rette for et større innslag av markedsøkonomi og en svakere stat. Med utgangspunkt i tanken om at det var umulig å forutse hvordan markedet ville oppføre seg, var nyliberalistenes mål å svekke statens rolle i næringslivet. Løsningen for nyliberalismen var privatisering av statlige bedrifter, skattelette og oppheving av alle reguleringer som hindret det frie markedet. Et kapitalistisk system som ikke ble holdt i lenker av en aktiv stat, ville ifølge nyliberalismen skape større frihet for den enkelte.

signaler mellom bygningerGlobalisering 

Større marked og spesialisering

Samtidig med at nyliberalistiske ideer ble mer framtredende i næringslivet, skjedde en økende globalisering i det internasjonale markedet. I den vestlige verden økte lønningene og skapte økt velstand. Følgene ble at mange arbeidsplasser og store deler av produksjonen flyttet til lavkostland, der lønningene var lavere og arbeidslivet mindre regulert. Denne tendensen ser ut til å vedvare.

Ronald Reagan. FotografiRonald Reagan 

Nyliberalismen i praksis

I USA ble den nyliberalistiske økonomiske politikken gjennomført under president Ronald Reagan fra 1980. Her ble det gjennomført store skattelettelser for å øke det private forbruket i den hensikt å skape ny økonomisk vekst. For å minske statens rolle i markedet ble det kuttet i sosiale støtteordninger og stilt krav om at offentlige tjenester skulle privatiseres eller skulle konkurrere med private aktører.

På et punkt avvek Reagan fra sine nyliberalistiske prinsipper. I den kalde krigens siste fase brukte amerikanerne store summer på militæret for å vinne våpenkappløpet mot Sovjetunionen.

Bilde av Margaret Thatcher, Storbritannias statsminister på 80-talletMargaret Thatcher 

Lignende nyliberalistiske tiltak ble gjennomført under Margaret Thatchers konservative regjering i Storbritannia på 1980-tallet. Thatchers nyliberalistiske krav til gruveindustrien førte til omfattende streiker og uroligheter gjennom hele tiåret.

Privatisering

Utover 1990-årene fulgte flere store reformer, blant annet av telesektoren. Som i kraftbransjen skulle private selskaper få konkurrere og priser settes i markedet.

 

I tillegg ble stadig flere statlig eide institusjoner gjort om til enheter som liknet mer på private foretak, slik som aksjeselskaper. En del av dem fikk helt eller delvis private eiere. Både drift og eierskap endret seg.


Hallvard Notaker 2015

Nyliberalismen i Norge

I Norge gjorde nyliberalismen sitt inntog gjennom dannelsen av Fremskrittspartiet (Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep) i 1973. Men det var under Kåre Willochs borgerlige regjeringer på 80-tallet at mange nyliberalistiske tiltak i økonomien ble gjennomført i praksis. I dag er denne perioden i norsk historie kalt «høyrebølgen». Blant tiltakene var oppheving av ulike statlige reguleringer og monopoler, som i boligmarkedet, kraftbransjen, telemonopolet og NRK. I tillegg ble det stilt større krav til drift og lønnsomhet ved statlige bedrifter. I perioden som fulgte, ble statens rolle i næringslivet langt mindre.

Bilde av Kåre Willoch som statsminister på 80-talletKåre Willoch  

EØS-avtalen. Art 1 og 2

EØS-avtalen som trådte i kraft i 1994, var den største enkeltendringen i 1990-årene.

Tilknytningen til det europeiske indre marked betydde at de norske politikerne overførte store deler av myndigheten til å regulere økonomiske forhold til EU.

Hallvard Notaker 2015

Fra trygghet til frihet

Mange av de nyliberalistiske tiltakene fortsatte under andre borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer videre på 2000-tallet. Nyliberalistisk tenkning har spilt en betydelig rolle i norsk økonomi siden 80-tallet. Under Gro Harlem Brundtlands regjeringstid ble også økt produktivitet og markedstilpasning viktigere enn rettferdig fordeling.

Likevel har verken Høyre eller Arbeiderpartiet kuttet vesentlig i sosiale støtteordninger, slik Storbritannia og USA har gjort, snarere tvert imot. I Norge har man investert i nye kostbare velferdsreformer, enn så lenge. Velferdsordninger som i stor grad finansieres av enorme inntekter fra olje og gass. 

Kilde

Hallvard Notaker Mer marked, svakere stat, 2015 norgeshistorie.no

Oppgaver
Relatert innhold

Generelt