Fagstoff

Forbrenningsmotorer

Publisert: 14.06.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

 

Huskelappen:

  • Brennstoff antennes i sylinderen.
  • Eksplosjonen setter stempelet i bevegelse.
  • Bevegelsen overføres til en veivaksel.

Forbrenningsmotorer brukes til mange forskjellige formål. De vanligste drivstoffa er bensin og diesel. En viktig faktor ved motoren er virkningsgraden, som angir hvor mye av energien i drivstoffet som omgjøres til arbeid.

Forbrenningsmotorer kan arbeide etter forskjellige prinsipper. Vi deler de gjerne inn i totaktsmotorer og firetaktsmotorer, etter hvordan arbeidsprosessen i sylinderen foregår.

MotorryddesagRyddesaga er et lite og lett redskap med totaktsmotor.   

Påhengsmotor på gul båt. FotoStørre påhengsmotorer er firetaktere.    

Totakts bensinmotorer

I mindre og lette maskiner og redskaper som motorsager, ryddesager og grastrimmere finner vi totaktsmotorer. Totaktsmotoren gjennomfører arbeidsprosessen på to takter. Den har en enklere oppbygning enn firetaktsmotorer, er lett i vekt og egner seg derfor til små maskiner og håndholdte redskaper. Vi må alltid huske på at totaktsmotoren skal ha oljeblanda bensin dersom ikke annet er beskrevet i instruksjonsboka.

Firetakts bensinmotor (ottomotor)

Ottomotoren var det opprinnelige navnet på motoren, etter oppfinneren Nikolaus Otto. I 1877 fikk Otto patent på en motor som arbeidet etter firetaktsprinsippet. Her foregår arbeidsprosessen i løpet av fire takter. Motoren drives til vanlig med bensin, men kan også drives med andre lettantennelige brennstoff. Brennstoff blandet med luft blir ledet inn i sylinderen. Så komprimeres blandingen ved at den settes under trykk, og antennes ved hjelp av en gnist fra en tennplugg. Firetaktsmotoren brukes i personbiler, motorsykler, plenklippere og påhengsmotorer.

Lastetraktor med tømmer. FotoStørre arbeidsmaskiner går ofte på diesel.  

 

Dersom du følger denne lenka, kan du se virkemåten til mange forskjellige motorer: Animerte motorer 

Firetakts dieselmotor

Dieselmotoren har navn etter oppfinneren Rudolf Diesel (1858–1913), som i 1892 tok patent på motoren. Dieselmotoren drives til vanlig med dieselolje. Motoren kunne arbeide med høyere kompresjon (luft som presses sammen i sylinderen). Dette ga høyere temperatur i sylinderen. Brennstoffet ble sprøytet inn i sylinderen med stort trykk og selvantente. Dieselmotoren arbeider etter firetaktsprinsippet, på samme måten som firetakts bensinmotor. Der er likevel en del forskjeller mellom de to motorene. De bruker ulikt brennstoff, og dieselmotoren trenger ikke tennplugger til å antenne luft-/brennstoffblandinga, siden dieselmotoren selvantenner. Dieselmotoren arbeider med et stort luftoverskudd (oksygen), det gir en bedre utnyttelse av brennstoffet. Virkningsgraden er høyere for dieselmotoren enn for bensinmotoren (se virkningsgrad). Dieselmotoren brukes i større maskiner og kjøretøy.

Virkningsgrad

Motorens virkningsgrad er et uttrykk for hvor stor del av energien (brennstoffet) vi tilfører, som kan omgjøres til nyttig arbeid. Virkningsgraden blir oppgitt i prosent. Der er stor forskjell mellom motortypene:

  • totakts bensinmotor: ca. 20 prosent
  • firetakts bensinmotor (ottomotor): 30–35 prosent
  • firetakts dieselmotor: 38–45 prosent (avhengig av motorkonstruksjonen)

Hvor blir det av den tapte energien? Det meste forsvinner som varmetap i eksosen og kjølesystemet, og noe går tapt gjennom friksjon i motoren.

Når vi skal beskrive hva en motor yter (effekten), bruker vi i dag enheten kW (kilowatt). Tidligere ble hk (hestekrefter) brukt: 1 hk = 0,736 kW