Fagstoff

Hus til melkekyr

Publisert: 09.11.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

I båsfjøset har hver ku sin plass.

 

I løsdriftsfjøset kan kyrne bevege seg fritt.

 

Melkerom må være isolert og oppvarma.

 

Det må legges til rette for effektiv transport av fôr.

 

Melkeroboten gir kua mulighet til å velge når den skal bli melket.

 

Ku som kikker på fotografen. Foto  

Nye fjøs bygges i dag helst for løsdrift, men mange båsfjøs er fortsatt i drift. Bygningene må i alle tilfeller legge til rette for fôring, reinhold og lagring av melka. Dyra skal kunne bevege seg, ha god luft og rett belysning.

Forskrift om hold av storfe stiller krav til utforming av bygg, innredning og teknisk utstyr.

Kua på båsen

I et båsfjøs har hver ku sin bås der den står bundet. Kua har tilgang til vann i en automat, og fôret legges ut i ei renne foran båsene. Både vannet og fôret er beskytta mot tilgrising, og røkteren kan enkelt legge ut både kraftfôr og grovfôr framfor rekka av dyr.

Båsene er store nok til at kyrne kan legge seg ned. Kua blir melket mens den står på båsen. Røkteren har kontroll på hvor mye kraftfôr hver ku får, og hvor mye melk den gir.

Kyr som står på bås, skal etter loven tas ut på beite et visst antall uker i året eller ha tilgang til luftegard.

Løsdriftsfjøset

De fleste nye fjøs bygges for løsdrift, der dyra kan bevege seg fritt. Det skal være liggebåser til alle. Fôr legges fram på en bestemt plass der dyra kan gå og ete etter behov. Melking foregår i en egen melkestall, der kyrne slippes inn i puljer. I fjøs med melkerobot kan kyrne la seg melke når de vil. Ofte er løsdriftsfjøset kombinert med et uteområde der dyra kan bevege seg fritt.

I løsdriftsfjøset er hvert dyr utstyrt med en transponer, databrikke. Et datasystem registrer hvilken ku som kommer til fôringsplassen, og tildeler riktig mengde kraftfôr. Melkekyr i et løsdriftsfjøs har til vanlig fri tilgang på grovfôr. Melkeroboten registrer hvilken ku som er inne til melking, og hvor mye melk den gir.

Fra 2024 skal alle melkekyr etter planen være oppstallet i løsdrift. Kravet om løsdrift gjelder ikke for mindre, økologiske bruk.

Fôr og fôring

Kraftfôr lagres gjerne i metallbeholdere, siloer. Utfôringen kan være automatisert eller gjøres mer manuelt. Tilkjøring av grovfôr kan skje på flere måter, og utforminga av fôringsplassen og konserveringsmåten bestemmer hvor mekanisert det er. Det mest driftssikre er å bruke traktor med frontlaster, minilaster eller traktor med avlesservogn. Når vi bruker traktor, må vi unngå å dra med oss jord og skitt inn på fôrplassen. Elektrisk drevne fôrutleggere er òg mye brukt, både hjulgående og skinnegående.

Melkestall

En melkestall er et system der kyrne kommer til den som melker, i motsetning til i båsfjøsen, der vi må oppsøke hver ku. Kyrne slippes inn i melkestallen i puljer på fem til tolv dyr, alt etter hvor stor stallen er. Der er ett melkeorgan til hver ku, slik at alle kyrne kan melkes samtidig. Det er vanlig med automatisk avtaking, slik at vi sparer tid og unngår tom-melking. Når kyrne melkes, står røkteren  nede i ei grav, og unngår dermed uheldige belastninger på knær og hofter. Røkteren får ei god arbeidsstilling og god oversikt i arbeidet.

Melkerommet, roboten eller melkestallen må være isolert og oppvarma for å unngå at melk og vann fryser.

Melkerobot

Mange store melkeprodusenter og samdrifter installerer melkerobot når de bygger nytt fjøs. Roboten gjør at kua kan bestemme melketidspunktet selv. Den gir òg større frihet for røkteren, som kan bruke tida til andre gjøremål, blant annet til å observere og kontrollere kyrne. Roboten tar prøver og registrerer avvik. Systemet er knyttet til røkterens mobiltelefon, som får varsel dersom noe galt skulle skje.

I denne filmen ser vi eksempel på hvordan en melkerobot virker:

Melkeroboten blir styrt av en PC som registrerer alle data om melkemengde og kvalitet. Kyrne er utstyrt med en transponder som registrerer hvem som blir melket.