Suksesjonen gjennomløper ulike faser

Økologisk suksesjon. Simuleringer og oppgaver.
Kilde: ©CyberBook AS| YDP|NDLA

 

 

Løvskogen har størst vekst og dominerer suksesjonen de første 10–15 årene før granskogen får overtaket.
Opphavsmann: Martin NH

 

 

Endringer i biologisk mangfold og produktivitet under suksesjon. Simulering og oppgaver.
Kilde: ©CyberBook AS| YDP|NDLA

 

Pionerfasen

Pionerfasen er starten på en suksesjon. I en primær suksesjon vil denne fasen som regel starte med organismer av gruppa lav, som tar næring fra regnvannet, og som klarer seg på berg, stein eller ren mineraljord uten innhold av humus.

Hogstflate i pionerfase. Lyskrevende planter som smyle og tyttebær får et oppsving når skogen er borte. Vi ser blant annet den nitrogenkrevende arten geitrams, som drar nytte av redusert konkurranse.
Opphavsmann: Martin NH 

Etter hvert som stein forvitrer og innhold av organisk materiale blandes inn, får vi et jordsmonn som andre plantearter kan utnytte. Når planter har etablert seg, kan også ulike dyreorganismer finne næring og levested her.
En sekundær suksesjon starter ikke "på bar bakke". Her er det oftest jordsmonn til stede, og det er røtter og frø i jorda. Her finner vi også dyr og mikroorganismer. Her er pionerplantene gjerne lyskrevende organismer med god spredningsevne. Ofte vil næringskrevende planter dominere fordi konkurransen om næring er liten i denne fasen.

Hogstfelt, fem år gammelt. Nitrogenkrevende arter som bringebær har fremdeles gode vilkår. Rogn og andre løvtrær er på vei inn.
Opphavsmann: Kristin Bøhle 

Konsolideringsfasen

Konsolideringsfasen er den påfølgende fasen etter pionerfasen. Der er artsmangfoldet størst. Pionerartene er i tilbakegang, men fremdeles til stede. Samtidig er konkurransesterke arter med mindre næringskrav i sterk vekst. Det varierte plantelivet gir et miljø som tiltrekker et mangfold av dyrearter.

Klimaksfasen

Utbredelsen av det nordlige barskogbeltet, taigaen.
Opphavsmann: Joonasl 

Klimaksfasen er det stabile og "endelige" stadiet i suksesjonen. Dette styres hovedsakelig av klimaet i området, med påvirkning av andre abiotiske faktorer som jordas pH, næringsstatus og fuktighet. I Norge er klimaksstadiet preget av økosystemer med barskog. Disse økosystemene er samlet under betegnelsen taiga.

I fjellområdene, der varmesummen er for liten og vekstsesongen for kort, mangler skogen. Skogen mangler også langs den ytterste kyststripa på grunn av vind og saltpåvirkning fra sjøen. I kystnære områder i sør og vest er klimaksstadiet preget av edelløvskoger som krever lengre vekstsesong og bedre jordsmonn enn barskogene.

Granskog danner klimaksfasen for suksesjon over det meste av lavlandet i Norge.
Opphavsmann: Kristian André Gallis

På Sør- og Vestlandet kan vi finne varmekjær edelløvskog som klimaksvegetasjon.
Opphavsmann: Hedwig Storch