Fagstoff

Norsk mattradisjon: Krydder og urter

Publisert: 18.05.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

  • Urter og krydder har vært brukt i Norge siden 1200-tallet.
  • Bøndene var skeptiske til det nye pulveret, eller krydderet, som ble importert.
  • Krydder ble brukt for å smaksette maten, for å døyve dårlig mat og for å smaksette alkohol.

Krydderurter som henger til tørk. Foto.

Kjøtt, fisk og multer anrettet på treplanker sammen med en samisk kniv. Foto.For å smaksette fisk og kjøtt ble det hentet urter fra naturen. Iblant brukte de krydder og urter for å døyve gammel og bedervet mat. 

 

 

 

Krydder - julekrydder . Kanelstang , ingefær , kardemomme og muskatnøtt. Foto.De såkalte julekrydderne kom ganske tidlig. Kanskje ikke så rart at vi ser på pepperkaker som en norsk tradisjon (kanelstang, ingefær, kardemomme og muskatnøtt).  

 

 

 

Nyttevekster. Foto.Av karvekål kunne man høste karve som blant annet ble brukt til akevitt.  

 

 

 

 

En kokk sitter på huk og sanker urter fra et bed. Foto.Det er igjen blitt trendy med urter i det norske kjøkken. Flere restauranter har sin egen urtehage.

Urter ble brukt både som mat og medisin. I noen tilfeller brukte man urter i maten for å dempe smaken av bedervet råvare. Utover smak, tilførte urter kostholdet både vitaminer og mineraler som maten ellers var fattig på. Folk flest brukte nok ikke urter så mye i matlaging som de gjorde til medisin.

Hva er forskjellen på krydder og urter?

Benevnelsene urter og krydder blir ofte brukt om hverandre. Urter er hovedsakelig plantedeler som røtter, stengler, blader, frukter og frø som vokser i moderat klima, som i Europa. Krydder er ofte mye av de samme delene, men fra planter som vokser i tropisk klima og som for det meste brukes i tørket tilstand. Krydder har blitt brukt i alle kulturer, både for å sette smak på og konservere matvarer, eller det har blitt brukt som legemiddel.

Import av krydder

I Norge var Bergen en handelshovedstad, ikke bare for fisk, men også for urter og krydder som ble importert inn til landet. Innførselen av krydder til handelshovedstaden og klosterhagene i Norge fra 1200-tallet, bidro til å vekke det norske folks interesse for krydder og urter. Men dette skjedde ikke umiddelbart. Norske bønder var i starten svært skeptiske til å ta i bruk de ukjente vekstene.

Siden 1600-tallet er det dokumentert bruk av urter og krydder i Norge

Ifølge gamle skrifter ble det dyrket merian, basilikum, rosmarin, salvie, timian, kjørvel og dill i Norge på 1600-tallet. Det ble også brukt store mengder pepper, kanel, nellik, ingefær, muskat og andre krydderurter for å fremheve smaken på maten og til å konservere mat.

Brennevinsprodusentene fant også ut at krydder kunne være en nyttig tilsetning i drikkene de laget. Spesielt akevitt er kjent for sin smak av karve, men også smak av krydder som anis, stjerneanis, dill, fennikel, kardemomme, vanilje og koriander.

Krydder og urter var et tegn på rikdom

I middelalderen spiste folk lite grønnsaker. Det de derimot spiste mye av var kjøtt, som var krydret med urter som ble dyrket på skjermede steder. Snart ble det nødvendig å sette opp gjerder, for eksempel en tykk bøkehekk, rundt urtehagen for å hindre at dyr, og ikke minst tyver, forsynte seg av de dyrebare urtene. Fin mat var rikelig krydret. Krydder ble nå brukt for smakens skyld, men også for å understreke status og rikdom.

Historie som førte krydderet til Norge

Allerede flere tusen år før Kristus har lærde i de gamle greske, egyptiske og kinesiske sivilisasjonene skrevet om kunnskapen sin om urter. Slik kunnskap om nyttige planter som kunne kurere alle slags plager og sykdommer var viktig.

Oppdagelsen av Amerika førte til at nye krydder ble tatt i bruk i Europa, blant annet vanilje, allehånde, kajennepepper og paprika. Fra 1550 og fremover var engelskmennene og hollenderne dominerende innenfor krydderhandelen, som var svært lønnsom. Fra rundt 1700 stagnerte denne handelen, delvis fordi man brukte mindre krydder i maten og delvis fordi andre produkter ble mer viktige.