Fagstoff

Hestens gangarter

Publisert: 31.05.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
   

Huskelappen:

Skritt er firetaktig.

 

Trav er totaktig.

 

Galopp er tretaktig.

 

Tempo kan være meter per minutt eller kilometertid.

 

Takta i gangartene skal være regelmessige.

 

Hesten skal arbeide villig og taktmessig framover.

 

En løsgjort hest beveger seg taktmessig.

 

Overtramp er hvor langt fram et bakbein settes i eller foran avtrykket fra frambeinet på samme sida.

 

Vi kan påvirke og utvikle hestens gangarter gjennom trening.

 

Kroppbygninga til hesterasene påvirker gangartene.

 

Vi får informasjon om hestens helse gjennom å observere og vurdere gangartene og bevegelsesmønsteret hans.

Gangartene hos hest er skritt, trav og galopp. Enkelte hesteraser har også tølt og pass, som for eksempel islandshesten. 

Tempo

Innenfor gangartene har vi ulike tempo. Definisjonen av tempo er knyttet til hvilket bruksområde vi snakker om. For en travhest betyr tempo ofte tempo over en viss lengde, som kilometertid. Kilometertid er hvor lang tid – i minutter og sekunder – det tar for hesten å trave en kilometer. I ryttersport snakker vi om tempo som meter per minutt. Det vil si at det er steglengden som varierer, ikke hvor fort beina flytter seg.

Steg

Selve steget kan deles i flere momenter. Først settes foten ned, deretter følger selve gjennomtrampet, så løftes draktområdet før hoven løftes opp fra bakken igjen. En annen måte kategorisere steget på er

  1. når hoven er i kontakt med underlaget
  2. når hoven er i lufta over underlaget

Hovslagere vurderer hvordan hesten setter hoven ned i bakken, og kan ofte forklare og korrigere uregelmessigheter når de skor hesten.

Vi bruker ofte uttrykket «overtramp» når vi vurderer gangarter og steg. Overtramp betyr at ett bakbein settes i eller foran hovavtrykket fra frambeinet på samme side. Hvor mye avhenger av gangart og tempo. Det er viktig å være klar over at det kroppsbygninga (det eksteriørmessige særpreget) til en hesterase har betydning for hvordan vi vurderer overtramp og steglengde. 

Belastninga som et hestebein får, kan utgjøre mer enn det dobbelte av hestens vekt, avhengig av gangart, tempo og underlag. Studer for eksempel en hest i galopp, og legg merke til kodeleddet idet hesten setter beinet i bakken.

Travhest. Foto.Travhest i travløp  

 

Tospann.Takt. FotoTospann i takt 

 

Dressurridning. Foto.Dressurridning 

 

Islandshest i tølt. Foto.Islandshest i tølt  

 

Hoppe med føll i galopp. Foto.Hoppe med føll i galopp 

Les mer:

 

Eksempel steg skritt  

 

Avlsplaner 

 

Takt

Skritt skal ha ei tydelig firetakt. Dette kan du høre når hesten skritter på hardt underlag. Hesten skal «marsjere» fram i ei rytmisk takt.

Trav er totaktig. Diagonale beinpar løftes opp og settes ned samtidig, og det medfører en svevfase i vekslingen mellom beinpara.

Galopp er tretaktig. I tretaktig galopp – en rolig galopp – løfter hesten først det ene bakbeinet, så det andre bakbeinet samtidig med det motsatte/diagonale frambeinet, og til slutt det andre frambeinet. Tretaktig galopp har en svevfase, der hesten har alle fire beina i lufta samtidig. Galopp kan være firetaktig, men dette er i svært hurtig galopp – som veddeløpsgalopp.

Tølt og pass: I tølt setter hesten ett bein i bakken om gangen, som i skritt, men bevegelsen er raskere enn skritt. Tølt var opprinnelig en mye brukt gangart når hesten ble brukt som framkomstmiddel i tidligere tider. Tølt er en firetaktsbevegelse. I pass flytter hesten beina på samme side samtidig, og dette er en totaktig bevegelse.

Eksteriør og bevegelse

Hvordan hesten beveger seg, kommer an på hestens kroppsbygning, det vil si hestens eksteriør. En ridehestrase har ofte en mer kvadratisk form enn en hesterase som blir brukt til arbeidskjøring – sistnevnte er ofte mer lavrektangulær. Videre kan hestens temperament påvirke hestens bevegelser noe, og ikke minst vil hestens bevegelser påvirkes når vi trener hesten, enten det er fra bakken, under ridning eller i kjøring. Hesten er skapt for bevegelse – som flokkdyr og fluktdyr ligger det i hestens natur å kunne bevege seg de fleste av døgnets timer.

Hvorfor er det viktig å vurdere gangartene og bevegelsesmønsteret?

I all bruk ønsker vi at hesten skal bevege seg korrekt, og at hesten skal være løsgjort, arbeide villig framover, være avspent og ledig. Når hesten er løsgjort, arbeider den også taktmessig. Akkurat som vi mennesker trener muskulaturen til å gjøre det vi ber den om, trenger hesten å bygge opp sin muskulatur. Hvordan vi ønsker at hesten skal bevege seg, varierer etter bruksområdet. Målet for travhesten er å trave fort, dressurhesten skal vise ulike tempo innenfor hver gangart, arbeidshesten skal trekke tunge lass i skritt. Gangartene kan påvirkes og utvikles. Derfor er det viktig å kunne vurdere det – sammen med forutsetningene som hestens kroppsbygning gir – som et ledd i treninga og utdanninga av hesten. Det er også god hestevelferd å kunne observere og vurdere hesten i bevegelse. Ofte får vi på et tidlig tidspunkt mistanke om at noe er galt gjennom å se eller kjenne at hesten ikke går taktmessig i gangartene. Bruk tid på å studere hester i bevegelse, både ute i det fri og under bruk. En frisk og sunn hest beveger seg ledig og avspent!

 

 

 

Finn ut mer:

  • Se de to filmene ovenfor. Studer hestenes bevegelser i gangarten trav. Beskriv likheter og forskjeller mellom de to hestene Hamilton og Tangen Mari i trav, og diskuter årsaker til eventuelle forskjeller med utgangspunkt i hestenes eksteriør og trening.
  • I filmen fra Norsk Hestesenter beskriver Lillian Grepne hestens gangarter uten rytter og under rytter. Hvilke uttrykk bruker hun når hun beskriver Hamiltons bevegelser? Observer to–tre av skolehestene ved skolen din – i gangartene skritt, trav og galopp. Kan du beskrive gangartene deres?
  • Velg deg tre hesteraser: en hesterase som primært brukes til ryttersport, en hesterase som primært brukes til travsport, og en av de nasjonale hesterasene dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest. Gå til avlsplanene for de tre hesterasene du har valgt, og finn ut hvordan gangarter og bevegelser er beskrevet i avlsplanene. Hva er likt, og hva er ulikt i hvordan de beskriver ønskede mål for gangarter og bevegelser i avlsplanene?