Fagstoff

Formering hos fisk

Publisert: 01.12.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
  

Huskelappen

Fisk gyter rogn og melke.

 

Befruktninga skjer i de frie vannmassene.

 

Gytinga skjer der larven kan finne mat.

Torskelarve med plommesekk. Foto. Den nyklekte larven lever på næringa i plommesekken den første tida etter at den er klekt.

De fleste fisker har ytre formering og ingen yngelpleie. Forskning har gitt oss kunnskap om fiskens gytevandringer og atferd på gytefelta. Fiskeriene er ofte knyttet til gytevandringene. For å lykkes med fisk i oppdrett må vi kjenne hvilke krav larver og yngel stiller til miljøet.

Gytevandringer

Fisk kan vandre over store avstander for å finne gunstige gyteplasser. På en gunstig gyteplass har vannet

  • riktig temperatur, slik at egget modnes
  • riktig tetthet, slik at egget holder seg flytende
  • føde til fiskelarven når den skal begynne å ete

Skreien, vandretorsken, kommer inn mot kysten for å gyte om vinteren. Hannen og hoa slipper sperma og egg i vannmassene, og det befrukta egget flyter rundt i 15–20 dager før det klekkes. Den nyklekte larven har med seg en liten matpakke, plommesekken, som har næring nok til fem–seks dager. Etter det må larven finne mat.

Planteplankton, raudåte og torskens vandringer

Planteplankton blomstrer når det blir lengre dager om våren. Sola sørger for fotosyntesen. Men plantene trenger også næringssalter, og de finnes på havbunnen. Bunnstrømmer i havet fører næringsstoffer opp i vannsøyla, og når det næringsrike vannet kommer opp i lyset, ligger alt til rette for god plantevekst.

 

Når planteplanktonet blomstrer, er det mat til dyreplanktonet. Derfor finner vi raudåte og andre planktonarter der det er planteplankton. Denne samlinga av plankton er viktig mat til planktonetere, både fiskelarver og voksne planktonetere.

 

Dette er grunnen til at skreien gyter langs norskekysten, og grunnlaget for Norges viktigste fiskeri: vinterfisket etter skrei. De befrukta torskeegga flyter rundt i vannmassene sammen med planktonet, og larvene fødes midt i matfatet. De må lære seg å spise – og å unngå å bli spist! Les mer om torskens gytevandring og havstrømmer  langs norskekysten.

Formering hos oppdrettsfisk

Når vi skal drive oppdrett av en art, må vi kunne kontrollere formeringa. Vi må vite når den voksne fisken er gyteklar, så må vi samle opp egg og sperma og føre dem sammen.

Laksefisk har store, næringsrike rognkorn. Når egga er befrukta, går det flere uker før de klekkes. Omtrent midtveis i denne perioden blir øya til larven synlig inni egget. Egget utvikles fortere jo høyere temperaturen er. Den nyklekte larven har plommesekk, men når den er oppbrukt, må larven finne mat.

Laksen gyter i elver, og yngelen lever den første delen av livet sitt i ferskvann. Derfor foregår den første delen av lakseoppdrett i ferskvann. I elva må yngelen lære seg å finne mat på elvebunnen. I oppdrett får de spesialfôr som vi kaller startfôr.

 

Relatert innhold

Faglig

Aktuelt stoff for