Fagstoff

Norsk mattradisjon: Frukt, grønnsaker og bær

Publisert: 18.05.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

  • Grønnsaker ble lagret i kjelleren gjennom vintermånedene. 
  • Gulrøtter, hvitløk, neper og kålrot var vanlig for de fattige.
  • I starten var det bare de rike som hadde råd til å kjøpe importert frukt og grønnsaker.

Persille og nyplukkede reddiker i en kasse. Foto.

 

Smalahove. Foto.Smalahove ble mye brukt på Vestlandet. Det ble servert potet og kålrotstappe ved siden av. Kålrot og potet kunne de lagre hele vinteren, og de hadde derfor god tilgang på disse grønnsakene.   

 

 

 

 

Bananklaser. Foto.Det er over 100 år siden bananen kom til Norge.    

 

 

 

Helt fra tidlig i Norges historie har det vært god tilgang på frukt, grønnsaker og bær. Dette var i vill tilstand og ikke et resultat av planting eller jordbruk. Man spiste av det som naturen ga. Etter hvert begynte jordbruket å utvikle seg, og man lærte å plante vekstene for å høste av dem. Dette gjorde det igjen mulig å konservere maten og å lagre den over lengre tid, og menneskene ble etter hvert mer stedbundne enn tidligere. Man høstet epler, poteter, kålrot og andre grønnsaker og lagret dem i kjellere slik at de holdt seg gjennom vinteren.

Utvalget økte med eksport og import

Når eksporten og importen kommer i gang i løpet av vikingtiden og middelalderen, får man også tilgang på flere typer råvarer og et mye større mangfold. Det er hovedsakelig de rike som da har denne tilgangen, fordi alt som ble importert var kostbart. Sukker og honning var dyrt, og derfor ble det ofte brukt frukt som søtningsmiddel i mange retter. Dette kommer tydelig frem hvis man ser på oppskrifter fra den tiden.

Rotgrønnsaker var vanlig i de lavere sjiktene

I middelalderen besto måltidene for det meste av kornprodukter, så var kål, neper, hvitløk, løk og gulrøtter vanlig blant de lavere sjiktene i samfunnet. Gulroten som vi kjenner den i dag ble avlet frem i Nederland på 1600-tallet. Før den tid fantes det to typer gulrøtter, en rødlilla type som ble ansett for å være den beste, og en grønngul som var mindre ansett.

Importen ble frigitt og forbruket av frukt økte

I dag er over 70 prosent av det vi spiser av frukt og grønt importert fra andre land. Den store importen som gjorde dette tilgjengelig for alle, kom ikke i gang før på 1960-tallet. Fra 1940 og frem til begynnelsen av 1960-tallet var det ikke fri import av frukt og grønt. Den frukten vi spiser mest av i dag er banan, den ble første gang importert til landet i 1905. Appelsinen kom tidligere, allerede på slutten av 1800-tallet, men det tok lang tid før den ble allemannseie. Klementinen som vi kjenner som julefrukt nummer 1, kom ikke før i 1963. Da importen ble frigitt på 1960-tallet, økte også forbruket raskt, særlig av frukt og grønnsaker som allerede hadde blitt importert tidligere. Og ettersom forbruket økte, kom andre etter. I dag spiser vi cirka 65 kg frukt, 50 kg grønnsaker og 3,8 kg bær i året.