Hopp til innhold

Fagstoff

Norsk mattradisjon: Fisk

Norges lange kystlinje har gitt oss gode muligheter til å høste fra havet. Fisk var derfor lenge Norges viktigste råvare, og fisket har fremdeles stor betydning i dag. For at fisken skulle holde seg, ble den konservert på ulike måter. Dette har satt sitt preg på de norske mattradisjonene.
En fiskebåt har lagt fra kai. Den passerer ikke langt fra land. Ei snødekt åsside med spredt bebyggelse i bakgrunnen. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Norges rikdom

Fisk har vært og er fortsatt en viktig del av Norges rikdom. Uten fisken hadde nok utviklingen av samfunnet vårt sett ganske annerledes ut. I dag har vi kommersiell fangst av de fleste fiskeslagene, og fangsten er nøye regulert. I tillegg drives det mye oppdrett, hovedsakelig av laks, men flere arter prøves ut, for eksempel torsk og kveite. I dag er eksport av fisk Norges nest største inntektskilde. Bare petroleumsvirksomheten gir mer penger i statskassa.

Fiskens verdi

Fisk ble redningen for svært mange fattige, og den gjorde også mange svært rike. Selv om det finnes mange fiskeslag og mange tilberedningsmetoder for fisk i Norge, er det to fiskeslag vi ikke kommer utenom i norsk fiskerihistorie, og det er torsk og sild. Disse artene ble fanget i store mengder og eksportert til utlandet, noe som ga gode inntekter. Torsken ble regnet som rikmannskost, og silda var den fattiges venn.

Bergen var den store handelsbyen i Norden, denne byen ble knutepunktet for fiskehandel for store deler av norskekysten. Allerede på 500-tallet ble det eksportert torsk fra Lofoten til Uppsala i Sverige. På 1100-tallet ble fisket organisert, og handelsruten til Bergen etablert. Rundt 1750 opplevde man en enorm vekst i torskefisket, og dette var svært viktig for landet som eksportnasjon.

Et titalls fiskere i to båter rundt en enorm mengde fisk som er sperret inne av båtene og et garn. Et nett fullt av fisk blir heist opp fra midten av fiskestimen. Svart-hvitt foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Tilberedning av fisk

På denne tida ble torsken for det meste kokt når den ble spist fersk, men fordi den var så verdifull som handelsvare, ble den som oftest konservert og solgt. Det som da ble igjen til fiskerne, var stort sett hodet og innvollene. Allerede på 1600-tallet fortalte den kjente norske dikteren Petter Dass om den nordnorske levermøljen. Vi har også kamshou (ferske torskehoder som fylles med gryn og fiskelever og kokes), leverkrage (plukkfisk av fersk fisk med lever i stedet for smør) og comperøse (fyll i torskemager eller hoder av fiskelever, mel, løk, gryn, korinter og urter).

Fellestrekket i alle disse oppskriftene er at det er de delene av fisken som ikke er salgbare, som blir brukt. Dette var den vanlige hverdagskosten. Hvis økonomien tillot det, spiste man både fersk og tørr fisk ved høytider.

Lofotfiske

Det er umulig å komme utenom tørrfisk av torsk, eller skrei som den kalles, når vi snakker om lofotfisket. Ordet skrei kommer av "å skride" og henger sammen med de store torskestimene som kommer mot kysten for å gyte. Ordet torsk henger sammen med ordet "tørr" fordi den vanligste konserveringsmåten var å tørke fisken opphengt på stokker. Disse stokkene ga tørrfisken navnet "stokkfisk" ute i Europa.

I dag ønsker ernæringsmyndighetene at vi skal spise mer fisk og fiskeprodukter. Særlig fet fisk bør vi få i oss mer av. Endelig har fisk og fiskeprodukter fått den anerkjennelse de fortjener, for fisk er både godt og inneholder mange viktige næringsstoffer.

Skrei som er bundet opp i halen og hengt til tørking på fiskehjeller. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu


CC BY-SASkrevet av Einar Martin Kålen.
Sist faglig oppdatert 11.03.2020

Læringsressurser

Norsk matkultur