Fagstoff

Norsk mattradisjon: Fisk

Publisert: 18.05.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

  • Fisk har betydd mye for utviklingen av Norge, og er også i dag en viktig eksportnæring.
  • Fisken mettet folket og ble redningen for svært mange fattige.
  • Torsk og sild er de to fiskeslagene som har hatt størst betydning her i landet.

Akkarfjord, Finnmark. Foto. Akkarfjord, Finnmark 

Fiskeslagene som ble spist før i tiden er omtrent de samme som de vi spiser i dag. Men noe er selvsagt forandret. Ser vi tilbake, er innflytelsen og det som var moderne for 1000 år siden ikke det samme som i dag, men mange prinsipper og konserveringsteknikker er noenlunde de samme.

En sildestim i vannkanten. Foto.Silda ble kalt havets sølv. Ikke bare ga silda mat til folk, den la også grunnlaget for en enorm næringsutvikling langs kysten.   

 

Sildefiske. Foto.Sildefiske med snurpenot

 

 

En familie fisker sild på Mjøsa. Foto.En familie fisker i vannkanten. Fisk var en nesten uuttømmelig ressurs for dem som bodde langs kysten. Fisken var ikke noens eiendom, og alle kunne hente den opp av havet.


To torsk som henger til tørking. Foto.Tørrfisk 

Fisk har vært og er fortsatt Norges rikdom. Uten fisken hadde nok utviklingen av samfunnet vårt sett ganske annerledes ut. I dag har vi kommersiell fangst av de fleste fiskeslagene, og dette er nøye regulert. I tillegg drives det mye oppdrett, hovedsakelig av laks, men vi ser at flere arter prøves ut, for eksempel torsk og kveite. I dag er eksport av fisk Norges nest største inntektskilde. Bare petroleumsvirksomheten fører til mer penger i statskassa.

Fiskens verdi

Fisk ble redningen for svært mange fattige og gjorde mange svært rike. Selv om det finnes mange typer fisk og tilberedningsmetoder for fisk i Norge, er det to fiskeslag vi ikke kommer utenom hvis vi skal skrive historien, og det er torsk og sild. Dette var to fisketyper man fanget i store mengder og eksporterte til utlandet, noe som ga gode inntekter.

Torsken ble regnet som rikmannskost og silda var den fattiges venn. Bergen var den store handelsbyen i Norden, denne byen ble knutepunktet for fiskehandel for store deler av norskekysten. Allerede på 500-tallet ble det eksportert torsk fra Lofoten til Uppsala i Sverige. På 1100-tallet ble fisket organisert og handelsruten til Bergen etablert. Rundt 1750 opplevde man en enorm vekst i torskefisket, og dette var svært viktig for landet som eksportnasjon.

Tilberedning av fisk

Torsken ble på denne tiden for det meste kokt når den ble spist fersk, men i og med at den var så verdifull som handelsvare, ble den som oftest konservert og solgt. Det som da ble igjen til fiskerne, var stort sett hodet og innvollene. Petter Dass forteller om den nordnorske levermøljen, vi finner også Kams-hou – som er ferske torskehoder som fylles med gryn og fiskelever og kokes, leverkrage – plukkfisk av fersk fisk med lever i stedet for smør, comperøse – fyll i torskemager eller hoder av fiskelever, mel, løk, gryn, korinter og andre urter.

Fellestrekket i alle de oppskriftene man finner, er at det er de delene av fisken som ikke er salgbare som konsumeres. Dette var den vanlige hverdagskosten. Hvis økonomien tillot det, spiste man både fersk og tørr fisk ved høytider.

Lofotfiske

Det er umulig å komme utenom tørrfisk, torsk eller skrei som den kalles når vi snakker om lofotfisket. Ordet skrei kommer av «å skride», og henger sammen med de store torskestimene som kommer mot kysten for å gyte. Ordet torsk henger sammen med «tørr» fordi den vanligste oppbevaringsmåten var å tørke fisken opphengt på stokker. Disse stokkene ga tørrfisken navnet stokkfisk ute i Europa.

I dag ønsker ernæringsmyndighetene at vi skal spise mer fisk og fiskeprodukter. Særlig fet fisk bør vi få i oss mer av. Endelig har fisk og fiskeprodukter fått den annerkjennelse de fortjener. For fisk er både godt og meget næringsrikt med mange viktige næringsstoffer.

Relatert innhold

Aktuelt stoff for