Fagstoff

Hvordan fikser du rettskrivingen?

Publisert: 08.06.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Boksider fra to bøker om skriveregler. Fotografi. Oppslag fra Søyland og Fretlands bok Norske skriveregler til venstre og Vinjes Skrivereglar til høyre.   

Skriftspråket er viktig for alle som arbeider profesjonelt med å produsere tekster. Det krever en del oppmerksomhet og øvelse før man behersker det godt og husker de fleste av skrivereglene, men vi har ulike verktøy vi kan hjelpe oss med.

Alle som på en eller annen måte selger tekster, eller som får lønn for å produsere tekster profesjonelt, må vite hvordan de får språket riktig. Men det er ikke slik at vi alle alltid klarer å huske alle regler. Det er også forskjell på hvor lett det er for oss å få det til. Vi kan skrive gode tekster likevel, bare vi vet hvordan vi skal hjelpe oss selv til å få det riktig. Etter hvert som vi har jobbet en del med tekst, vil vi også kunne reglene bedre. Nedenfor skal vi se på noen av verktøyene du kan bruke.

Hvor god er du i rettskriving?

Begynn med å teste deg selv! Teksten nedenfor inneholder en del skrivefeil som mange gjør. Det er ikke uvanlig at også profesjonelle journalister gjør noen av dem. Hvor mange feil finner du?

 

Fant du ikke alle? Da er du kanskje klar til å lese om de ulike verktøyene som kan hjelpe deg i skrivearbeidet.

Rettskrivingsveiledninger

Det finnes selvfølgelig råd å få på Internett. Du finner veiledninger på Språkrådets nettsider og for eksempel på Korrekturavdelingen.no. I tillegg bør alle som har ansvar for kvaliteten på tekster som på en eller annen måte skal selges eller publiseres profesjonelt, ha tilgang til ei oppslagsbok på arbeidsplassen sin. Da bruker vi enten

  • klassikeren Skriveregler som Finn-Erik Vinje er forfatter av, eller
  • den ganske nye Norske skriveregler av Aud Søyland og Jan Olav Fretland.

Disse tar for seg de offisielle skrivereglene som er vedtatt av Språkrådet.

Ordbøker og ordlister

De mest omfattende ordbøkene for offisiell bokmål og nynorsk finnes tilgjengelig på nettet, helt gratis. Det er definsjonsordbøker. Det betyr at du ikke bare får hjelp med skrivemåten. Du finner også eksempler på bruk og kan sjekke om det er rett ord i sammenhengen, eller om uttrykket er riktig formulert. Det er nok mer vanlig enn du tror, at man blander sammen uttrykk eller misforstår begreper slik at man kommer til å bruke det feil.

Oppslag i Bokmålsordboka Nynorsordboka på nett som viser ingen treff. Skjermdump.Her ser du et eksempel på oppslag i Bokmålsordboka på et ord som veldig mange sier og skriver feil. Du vet nok at setning er noe annet enn setting, ikke sant?

Oppslag i Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett som viser treff på målsetting. Skjermdump.Her ser du oppslag i Bokmålsordboka for samme ordet skrevet riktig. Du ser at du får to definisjoner med eksempler på bruk, og du får vite at du kan bøye det som hankjønnsord eller som hunkjønnsord.

 

Automatisk stavekontroll

Tekstbehandlere og tekst-editorer har ofte en form for stavekontroll. De er gode hjelpemidler. Men husk at de er dataprogrammer og ikke menneskehjerner, så det er ikke alt de kan «forstå». Nedenfor ser du et eksempel der en stavekontroll gjør markeringen feil.

På linje 1 har stavekontrollen godtatt «aftenpostenriksmål», men markert «samlagetnynorsk» som feil, enda det er riktig skrevet. Skrivemåtene på linje 2 er også riktige, men på linje 3 er begge feil. Slik særskriving som på linje 3 kan ikke stavekontrollen oppdage. Og noen ganger tror den altså at sammenskriving er feil, som på linje 1. Du bør altså vite selv. Stavekontrollen er altså best til å hjelpe oss med å oppdage feil vi kan ha oversett, og ikke like god til å fortelle oss hva som er galt eller riktig.Eksempel på hvordan stavekontrollen i Word fungerer. Skjermutklipp.

Det samme er ikke nødvendigvis riktig overalt

Ovenfor har vi sett på de viktigste verktøyene du kan bruke dersom du skal følge den offisielle rettskrivingen. Men noen medievirksomheter skriver for eksempel riksmål, ikke bokmål. Da bruker de gjerne egne ordlister og litt andre regler.

Det er også mange virksomheter som lager egne lister innenfor det som er tillatt av valgfrie former på bokmål. De blir kalt stilguider, konsekvenslister eller noe annet. NTB har for eksempel utarbeidet ei hel bok som heter NTB-språket. Ordliste og språklige råd. Det er nok ikke noe som står i den ordlista som ikke står i Bokmålsordboka, men det står helt sikkert ordformer i Bokmålsordboka som ikke er med i NTB-språket. Sånn vil det være med mange stilguider. Hvis du kommer til å skrive tekster på oppdrag fra andre, kan det også være du får kunder som har egne stilguider de vil du skal følge.