Fagstoff

Massemediene 1945-1965

Publisert: 30.03.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

En familie er klar til å se på fjernsyn på slutten av 1950-tallet. Foto.  

Samtidig som det foregikk en ensretting og samling rundt politiske ideer gjennom 1950- og 60-årene, foregikk det også en kulturell ensretting. Denne ensrettingen var ikke bare styrt ovenfra, men gjennom utviklingen av en felles forbrukerkultur og ikke minst helt nye medievaner.

Fra studio under åpningen av norsk fjernsyn lørdag 20. august 1960. Kong Olav foretok den offisielle åpningen. På bildet er også statsminister Gerhardsen og kringkastingssjefen Kaare Fostervoll. Foto.Fra studio under den offisielle åpningen av norsk fjernsyn, 20. august 1960. 

Radioen var blitt allemannseie allerede i 1930-årene, og 1950-årene framsto som radioens gullalder. Nordmenn samlet seg rundt radioapparatene ved store idrettsarrangementer, for å høre nyheter eller for å lytte til hørespill eller barnetimen. Denne vanen fortsatte da NRK åpnet regulære fjernsynssendinger høsten 1960. I løpet av fjernsynets første tiår ble det registrert én million fjernsynslisenser, og fjernsynet var blitt allemannseie. Familien samlet seg rundt fjernsynsapparatene, særlig om lørdagskvelden.

Nærbilde av figuren Titten Tei, kjent fra Barne-tv. Foto. Mange barn fikk felles helter etter at fjernsynet kom, bl.a. Titten Tei.  

Hele nasjonen så og hørte de samme programmene. Den siste utviklingen i dramaseriene eller «detektimen» (som gikk hver fredag) ble diskutert rundt lunsjbordene eller i skolegården. Spesielt barna fikk nye og felles helter i Titten Tei eller figurer fra Anne Cath. Vestly-serier. Vi kan si at store deler av befolkningen for første gang delte de samme kulturelle referansene. På den måten ble folk også mer like, uavhengig av økonomisk eller sosial bakgrunn. I samme periode vokste standardiserte supermarkeder og kleskjeder fram. Det førte til at man kledte seg og spiste mer likt over hele landet. Dette sto i kontrast til tiden før andre verdenskrig, da både kulturlivet og det politiske livet var mer variert.

Vinylplate på platespiller. Foto. De nye LP-platene ga bedre lydkvalitet og holdbarhet enn de gamle grammofonplatene.  

En annen teknologisk utvikling innenfor kulturfeltet var platespilleren og vinylplata. Grammofonen, som hadde kommet tidlig i århundret, hadde brakt musikk inn i stuene. Men grammofonen var tungvinn i bruk, hadde dårlig lydkvalitet, og ikke minst var den kostbar. Den nye platespilleren kunne spille LP-er (opptil 45 minutter med musikk) som var laget av kunststoffet vinyl. LP-platene ga en mye bedre lydkvalitet og holdbarhet enn «steinkakene», som de gamle grammofonplatene ble kalt. Selv om musikkutvalget nå ble større, var det likevel en stor grad av kommersiell ensretting innenfor musikksjangeren også.

I 1950- og 60-årene ble Norge kraftig påvirket av amerikanske kulturuttrykk. Det var et utslag av en bevisst amerikansk politikk. I denne perioden var den kalde krigen på sitt kaldeste. I kampen mot Sovjetunionen ble det viktig å skape en positiv holdning til amerikansk kultur i Europa. Ved å promotere amerikanske produkter og ved å eksportere en amerikansk livsstil kunne USA også lettere få solgt sine produkter i Europa. Musikk ble i aller høyeste grad ansett som et eksportprodukt.

Oppgaver