Fagstoff

Rotvekster

Publisert: 11.05.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Rotvekster kan dyrkes som fôr.

 

I Norge er det aktuelt å dyrke rotvekstene kålrot og nepe.

 

Rotvekster kan gi gode og velsmakende avlinger, men det kan være arbeidskrevende å dyrke dem.

Nepe. FotoNepe 

Sukkerbete

Lenger sør i Europa er bete (Zuckerrüben) brukt til råstoff i sukkerindustrien. Rota kan inneholde opptil 20 prosent sukker.

 

En haug med sukkerbeter. Foto.Sukkerbete 

Utenom grasmark til slått og beite er det mulig å dyrke andre vekster som fôrvekster. Vi deler fôrvekstene inn i rotvekster og grønnfôrvekster.

 

Rotvekster er i dag lite brukt til fôr. Det kommer trolig av at det kreves en relativt stor arbeidsinnsats både for å dyrke dem og for å fôre dem til dyra. Som fôrvekst bør vi likevel ta dem med her, siden de har sine kvaliteter – de gir gode avlinger og er velsmakende. Dyra er svært glad i rotvekster som avveksling til kraftfôr og grasfôr. Nepe blir også dyrket som grønnfôr til direktefôring eller beiting.

Nepe og kålrot

Av rotvekster har vi nepe, kålrot og bete. De to første hører til de korsblomstra vekstene, og det er dem vi bruker en del av til fôr. Bete er lite aktuell som fôrvekst. Den krever så mye varme at det bare er i de beste strøka i Sør-Norge det er mulig å dyrke den fram til fullvoksent stadium. 

Derfor er nepe og kålrot de rotvekstene det er vanlig å dyrke til fôr i Norge.

Kålrot. Foto.Kålrot 

Kålmøll. Foto.Kålmøll 

Kålmøll. Foto.Kålmøll – larve    

Blomsterstand på kålrotplante. FotoKålrotplante som har «gått i stokk», det vil si at den blomstrer.   

Utfordringer

Kålflue:
Det er svært få kjemiske midler tilgjengelig til bruk mot kålflua. De seinere åra er det utviklet et gjerde (1,7–2,0 m høyt) som er svært effektivt mot kålflua, siden den ikke flyr høyere enn én meter over bakken.

Kålmøll:
Kålmøllen kan i varme år ha en eksplosiv formeringsevne, og den kan gjøre stor skade på korsblomstra vekster.

Stokkløping:
Stokkløping eller stokkrenning kan være plagsomt i kjølige strøk med lav temperatur særlig om våren. De toårige korsblomstra vekstene tror de har gjennomlevd en vinter, og de setter frøstengler allerede første året når de egentlig skal samle opplagsnæring til neste års frøformering.

Ugras:
Ugras kan være et problem. Vi mangler effektive midler til bruk i felt med korsblomstra vekster, siden mange av ugrasartene også er korsblomstra. I tillegg har rotvekstene åpen vekst på våren og forsommeren. Det vil si at de ikke dekker jorda helt, og ugraset får da både plass og lys til å vokse.

Klumprot:
Klumprot er en alvorlig sjukdom forårsaket av en sopp. Vekstskifte og kalking er gode tiltak mot klumprot, i tillegg er god hygiene med desinfeksjon av redskaper og lager viktig.

Lagring

Rotvekster lagres best ved 0 grader og med 95 prosent relativ luftfuktighet. Isolerte eksisterende rom i driftsbygning eller kjeller gir en rimelig lagerplass. Det har også vært tradisjon for å lagre kålrot i «kule» på marka, isolert med ventilasjon.