Fagstoff

Grønnfôr

Publisert: 11.05.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

 

Huskelappen

Grønnfôr er vekster som høstes før de er modne.

 

Grønnfôr høstes samme året som det sås.

 

Vanlige grønnfôrvekster:

  • fôrreddik, grønnfôrnepe, fôrraps og fôrmargkål
  • havre, bygg og raigras
  • erter og vikker

 

Grønnfôr er næringsrikt fôr til dyra.

 

Med grønnfôr mener vi planter som høstes til fôr før de er fullt modne. Vekstene kan dyrkes i reinbestand eller som blandinger av flere arter. Høstingen kan skje mekanisk, vekstene kan beites direkte, gis til dyra i fersk tilstand eller konserveres som surfôr.

Det vanligste er at plantene høstes i såingsåret og ikke overvintrer. Dette gjelder særlig noen arter i korsblomstfamilien; fôrreddik, grønnfôrnepe, fôrraps og fôrmargkål; samt grasfamiliens bygg, havre og raigras; og erter i ertefamilien. Erter fikserer i likhet med kløver nitrogen fra lufta ved hjelp av Rhizobium-bakterier.

Du kan lese mer om nitrogenfiksering her.  

 

Hvorfor dyrke grønnfôr?

Det viktigste formålet med å dyrke grønnfôrvekster er å skaffe næringsrikt og rimelig tilskuddsfôr til de flerårige beitene utover ettersommeren og høsten, hvor tilveksten går dramatisk ned.

Grønnfôrblandinger – ulike bruksområder

Det er aktuelt å bruke blandinger av grønnfôrvekster, særlig hvis avlinga skal ensileres. Fôret får mer tørrstoff, og proteininnholdet øker. Hvilken vekst eller blanding vi velger, er avhengig av hvordan vi skal bruke fôret. Vi må ta hensyn til at de ulike grønnfôrvekstene har ulik vekstlengde, og det stiller ulike krav til det tekniske utstyret.

Vi bør også dyrke grønnfôr ved vårsådd gjenlegg til eng. Da bruker vi grønnfôrveksten som dekkvekst, med sterkt redusert såmengde. Hensikten er å få mer avling i gjenleggsåret, samtidig som vi holder ugrasmengden i enga nede og unngår kjemisk plantevernbruk.

Andre gode grunner til å dyrke grønnfôr:

  • Vi utnytter den korte veksttida.
  • Det gir god avling på ettersommeren.
  • Vi får mulighet for vekstskifte.
  • Vi kan utnytte store mengder husdyrgjødsel.
  • Vi kan få flere avlinger av den samme arten eller forskjellige arter gjennom én vekstsesong.
  • Det gir god forgrøde til andre vekster.
  • Det er med på å sikre fôrtilgangen etter vinterskadd eng – grønnfôr kan gi større avling enn eng i innsåingsåret.

Rot av ert med knoller med rhisobiumbakterier på. Foto.Rot av ert med knoller med Rhizobium-bakterier på 

Finn ut mer:

  • Dyrkes det grønnfôr i skolens nærområde? Hvilke vekster er det i så fall vanlig å bruke?
  • Hva vil det si at en art er nitrogenfikserende?