Fagstoff

For lenge, lenge siden

Publisert: 09.03.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Menneskets utvikling fra Proconsul til Homo sapiens sapiens. Illustrasjon.  

 

Jordkloden hadde eksistert i mange hundre millioner år før det fantes mennesker. Naturhistorien forteller om jordas geologiske og biologiske utvikling, om kontinenter som endres og arter som oppstår og dør ut. Et populært eksempel er dinosaurene. De døde ut for omtrent 65 millioner år siden, lenge før det fantes mennesker. Historiefaget i skolen, handler om menneskets historie. Og det første naturlige temaet i den historien, er menneskeartens biologiske utvikling. Når ble vi egentlig mennesker?

For tre-fire millioner år siden, levde en menneskeliknende ape i Øst-Afrika, som vi kaller Australopithecus. Mange regner den som en forfar til menneskearten. Funn av yngre bein og knokler viser hvordan nyere arter ble stadig mer lik mennesker slik vi er i dag. Homo habilis levde for ca. 2,5 millioner år siden, og er den første som omtales som menneske. «Homo» betyr menneske på latin, og homo habilis betyr «det dyktige mennesket». En senere art kalles Homo erectus, det oppreiste mennesket. Funnene tyder på at homo erectus kunne gjøre opp ild og bruke redskaper av bein. Deretter kom Homo sapiens, det forstandige mennesket, som er forfar til både Neandertalmennesket og oss, Homo sapiens sapiens, som gjerne oversettes til det moderne mennesket.

Neandertalene var en kraftig, fysisk veltilpasset art, men mindre dyktig til å bruke redskaper enn det moderne mennesket. Neandertalene befolket det europeiske kontinent lenge før moderne mennesker kom hit, og det finnes ulike teorier om hvordan forholdet mellom de to gruppene må ha artet seg. Var det et konfliktfylt forhold mellom dem, eller levde de harmonisk side om side? Slike spørsmål er vanskelig å besvare ut fra det sparsomme kildematerialet vi har igjen etter dem, men nyere forskning tyder på at neandertaler-menneskene og de moderne menneskene levde side om side i omtrent 20.000 år, før neandertalerne forsvant. Og det ser også ut til å ha vært en viss genetisk utveksling mellom de to. Dermed er det kanskje ikke riktig å si at neandertalerne døde ut. Kanskje lever de videre i oss? Men funnene viser også at det moderne mennesket hadde trekk som vi i dag regner som typisk menneskelige: de brukte redskaper, og de lagde pyntegjenstander og figurer forskerne mener er tegn på religiøse forestillinger.

Det at de tidligste spor av mennesker, blir funnet i Afrika, er grunnlag for en teori som kalles «Ut av Afrika-teorien». Den går ut på at hele menneskeheten har sin opprinnelse i Afrika, og at de har spredt seg utover i verden derfra.

 

Relatert innhold