Fagstoff

Fôring og stell av fjørfe

Publisert: 22.09.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

 

Huskelappen

God hygiene er viktig fordi fjørfe er utsatt for sjukdom.

 

Fjørfe er avhengig av riktig temperatur.

 

I hønsehus reguleres lyset etter produksjonen – om det er kylling- eller eggproduksjon.

 

Fjørfe fôres med spesialutvikla kraftfôrblandinger.

 

I moderne hønsehus følges produksjonen nøye gjennom dataregistreringer.

 

Fjørfe er utsatt for sjukdom, så god hygiene er svært viktig i alt fjørfehold. Det vanlige i slike produksjoner er derfor å praktisere systemer med «alt inn – alt ut» – det vil si at alle dyra som settes inn i et rom, er på samme alder, og de tas ut samtidig.

Mellom innsettene må romma reingjøres grundig. Men fjørfe er også utsatt for flere alvorlige smittsomme sjukdommer. I tillegg til å reingjøre husa må vi unngå at smitte overføres med mennesker og dyr, andre fugler eller artsfrender. For å hindre smitte av sjukdommer er det strenge restriksjoner ved import av fjørfe over landegrensene.

Temperatur

Nyklekte kyllinger må ha en temperatur på minst 30 grader de første dagene etter klekking. Deretter trappes temperaturen gradvis ned, men verpehøns og slaktekyllinger skal ikke ha mindre enn 20 grader der de oppholder seg.

Lysprogram

Fjørfe blir – som andre fugler – sterkt påvirket av lys, både lysstyrke og daglengde. Derfor er det utviklet spesielle lysprogram for kyllinger og unghøner som skal bli til verpehøns, og for slaktekyllinger.

 

Driftsbygning for produksjon av slaktekylling. Foto. Driftsbygning for produksjon av slaktekylling. Bygd i tre. 

Slaktekylling spiser. Foto.Slaktekylling som spiser. Fôropptak blir registrert.   

Verpehøner i innredet bur, åpent bur. Foto.Verpehøner i innredet, åpent bur. Eggproduksjonen følges nøye.  

 

Å myte

I tidligere tider var det vanlig å ha hønene i minst to år, gjerne flere. I så fall tok dyra en pause i verpinga etter om lag ett år. Da skiftet de fjør, slik alle fugler gjør. Det vi kaller å myte. På den tida da det ikke ble brukt kunstig lys, skjedde denne mytepausen i mørketida om vinteren.

Kraftfôrblandinger

Fra naturens side er fjørfe altetere, og de foretrekker fôr som er på størrelse med korn eller mindre enn det. I kommersiell fjørfeproduksjon fôres både slaktekyllinger, ungdyr som skal bli verpehøner, og produserende verpehøner med spesialkomponerte kraftfôrblandinger.

Spesialisert produksjon

Moderne fjørfeproduksjon er så spesialisert at vi vanligvis vet hva vi kan forvente når det gjelder inntak av fôr og vann, tilvekst hos slaktekyllinger eller eggproduksjon hos verpehøns. Det er utviklet diagrammer og dataprogrammer som gjør det mulig å registrere fôrforbruket og ytelsen hos dyra og å sammenligne det med det som er forventet. Ofte kan avvik i mengden vann som forbrukes, være den første indikasjonen på at noe ikke er som det skal være i en fjørfebesetning. Dersom vi oppdager vesentlige avvik, bør vi straks undersøke hva som er galt, og korrigere det.

 

Finn ut mer:

Få tak i et lysprogram for en fjørfebesetning du kjenner, og finn ut følgende:

  • Hva er den korteste og den lengste daglengden som benyttes, og hvor gamle er dyra når de har disse daglengdene?
  • Hvordan endres daglengden?

 

Finn ut hvilke kraftfôrblandinger som brukes i en besetning du kjenner til.

  • Hva er spesielt med innholdet av mineraler i fôrblandingene som er beregnet for verpehøns, sammenlignet med fôr som er beregnet for kyllinger? Hva er bakgrunnen for  denne forskjellen?

 

Studer en produksjonsrapport fra en fjørfebesetning du kjenner.

  • Er fôrforbruket per kg tilvekst godt eller dårlig sammenlignet med andre besetninger?
  • Hva kan vi gjøre for å påvirke fôrforbruket og ytelsen?
  • Er dødeligheten normal? Hvis ikke, hva kan det komme av?