Fagstoff

Fantefortegnelsene

Publisert: 13.04.2016 (14:10)

Forside fra norsk lokalhistorisk institutts trykking av fantefortegnelsen fra 1862. Foto.  

Et av tiltakene som myndighetene satte i gang for å få kontroll på de omreisende folkeslagene, var å registrere dem. Det resulterte blant annet i to såkalte «fantefortegnelser». Den ene er fra 1845 og den andre fra 1862.

Her ble de forskjellige gruppene, eller «fantefølgene», registrert med navn, antall medlemmer, kort om historie og noe informasjon om de ulike medlemmene av følget.

Hvor mange «fantefølger» som på en eller annen måte unngikk å bli nedtegnet i disse registrene, er ikke godt å si. Derfor er det viktig å huske at fantefortegnelsene ikke er fullstendige lister. Sannsynligvis var det flere «fanter» i Norge enn fortegnelsene viser. Listene gir imidlertid et minimumsantall og kan også hjelpe oss til å forstå hvordan følgene levde og organiserte seg.

Ordforklaringer

ægteviet: gift

ledsagerske: en slags kjæreste (ikke gift)

betleri: tigging

 

Fantefortegnelsene kan du lese i sin helhet på bokylla.no

Fantefortegnelsen 1845 

Fantefortegnelsen 1862 

Fantefortegnelsene kunne for eksempel se slik ut:

«Christopher Jensen, streifede al sin Tid, indtil han for 10–12 Aar siden døde ved Egersund. Jeg tror, han frøs i hjel paa Landeveien. Han var ikke ægteviet med den Kvinde, som han avlede de mange Børn med.»

«Jakob Christian Christophersen, en 20 Aar, u-konfirmeret, har faaet sig til Ledsagerske Helene Pettersdatter Lundkvist, vel nærmere 30 Aar [...].»

«Ole Jensen, 36 Aar gl., gift med sit Sødskendebarn fra Lister [...] boende i en Stenhytte et Bøsseskud fra Broderen Joh. Christian. De ere jevnlig [...] ude paa Betleri i Nabobygden, havende med sig Børnene Jens Reinert og Peder Severin.»

Relatert innhold