Fagstoff

Sosialisme og sosialdemokrati

Publisert: 22.03.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Et vaiende rødt flagg som symbol på sosialisme. Vektorgrafikk.  

Sosialisme er en sekkebetegnelse for både marxisme, kommunisme og marxistleninisme. Når sosialistiske tanker fikk oppslutning i Europa fra slutten av 1800-tallet og opp gjennom mellomkrigstiden, er det på grunn av den voksende arbeiderklassen.

Et nytt høyre og venstre

På slutten av 1800-tallet skilte liberale og konservative ideer norsk politikk i to fløyer. Partiet Venstre fremmet de liberale ideene, og særlig de sosialliberalistiske ideene, utover på 1900-tallet. Partiet Høyre representerte de konservative kreftene, som ønsket å bevare tradisjonelle skiller mellom folk, yrker og samfunnslag. Men etter hvert som arbeiderbevegelsen fikk større politisk makt, endret bildet seg.

I løpet av mellomkrigstiden var både Venstre og Høyre representanter for høyresiden i politikken. Nå endret nye ideer det ideologiske og politiske landskapet i Europa. Det var ideer som befant seg blant annet i Aleksandra Kollontajs bagasje da hun kom til Oslo i 1914.

Tegning til støtte for en sterk fagbevegelse. Teningen viser arbeidere som samles under en stor knyttet neve og med industri i bakgrunnen. Tittelen er: The Hand That Will Rule the World - One Big Union. Illustrasjon. Den voksende arbeiderklassen reiste krav om medbestemmelse. Tegning fra 1917 til støtte for en sterk fagbevegelse.  

Arbeidere på trallebanen i rørgata på Årdal Verk i 1948. Foto. Arbeidere på Årdal Verk i 1948. Årdal verk var et statlig aluminiumselskap. I dag eier Hydro Aluminium verket. Staten eier 34 % av Hydro.   

Sosialisme

Den voksende arbeiderklassen reiste krav om medbestemmelse. De krevde dessuten beskyttelse mot å leve i fattigdom og å bli utnyttet av arbeidsgiverne. Økonomien måtte styres av fellesskapet og staten, ikke av kapitalister som bare siktet mot egen vinning.

Her skilte sosialistene seg i to grupper. Den ene gruppen mente at markedsøkonomien måtte avskaffes og erstattes av en planøkonomi. Planøkonomi er, som ordet antyder, et økonomisk system der staten står for alle beslutninger om priser, produksjon og lønn. Sosialdemokratene gikk inn for en annen løsning, nemlig en ordning der staten og private aktører sammen styrte økonomien. Det kalles blandingsøkonomi.

Blandingsøkonomi er et system der staten tar ansvar for å legge gode rammer for den private kapitalen. Meningen er at staten skal sørge for at byrder og goder blir fordelt slik at vi unngår for store økonomiske og sosiale forskjeller mellom folk. Samtidig skal en viss konkurranse gi effektiv produksjon og et variert tilbud av varer og tjenester. Vi kjenner det blandingsøkonomiske systemet igjen i Norge i dag.

Folkemasser i tog på Karl Johan med slagord om velferdsstaten. Foto.I et sosialdemokrati tar staten ansvar for å forme et økonomisk sikkerhetsnett. Fra 1. mai-toget i Oslo i 1965 med parole om folkepensjonen.  

Sosialdemokrati

Fordi det norske systemet også legger vekt på folkestyre som en grunnleggende verdi, kalles systemet vårt sosialdemokrati. Styreformen anerkjenner den enkeltes rett til å være med på å bestemme. Samtidig skal staten ta ansvar for å forme et sikkerhetsnett, et nett som skal hindre at folk lever uverdige liv i fattigdom.

Sosialdemokratiske tanker oppsto som en reaksjon mot den sosialistiske ideen om at det bare var mulig å skape et rettferdig samfunn gjennom revolusjon. Å reformere det politiske styret som allerede var etablert, ville være en bedre løsning, hevdet sosialdemokratene.

Sosialdemokratiske tanker henter altså verdier både fra liberalismen, fra tradisjonalismen og fra sosialistiske tanker. De liberalistiske verdiene finner vi i muligheten til selv å bestemme både over eget liv og ha innflytelse på politikken. Tradisjonalistisk tankegods finner vi i ønsket om å bevare styreformen i samfunnet. Fra sosialismen kommer ideen om at fellesskapet har ansvar for å gi alle like muligheter.

Oppgaver

Oppgave