Fagstoff

Kommunikasjonsteori

Publisert: 10.05.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

 

Når du skal planlegge og gjennomføre en medieproduksjon, må du ha kunnskap om mediekommunikasjon. Hvis ikke, er det vanskelig å lage gode budskap som når publikum.

Når du skal formidle et budskap på vegne av en avsender, trenger du kunnskap om hvordan et innhold pakkes inn i en form tilpasset et bestemt publikum, en bestemt kanal og et bestemt formål. Det er mange faktorer å holde orden på. Da er det greit å ha verktøy som hjelper deg å holde tunga rett i munnen.

Med verktøy mener vi i denne sammenhengen teorier og modeller som forklarer kommunikasjon. I denne omgang får du kjennskap til to måter å forstå kommunikasjon på:

  • Kommunikasjon som meningsfellesskap. Vi kommuniserer og forstår budskap fordi vi forstår meningen i de tegnene som er brukt. Denne teorien kalles tegnlære eller semiotikk.
  • Kommunikasjon som prosess. Lasswells kommunikasjonsmodell har fokus på effekten av kommunikasjon, mens prosessmodellen beskriver hvordan støy kan komme i veien for kommunikasjon.

Kommunikasjon som meningsfellesskap

All kommunikasjon skjer i en kontekst, en sammenheng. Rammene rundt kommunikasjonen er blant annet språk, kultur og samfunn. Erfaringene du har gjort i oppveksten, er viktige for hvordan du forstår og tolker budskap du møter i omgivelsene dine. Vi må være kjent med rammen kommunikasjonen foregår innenfor, for å forstå meningen i det som kommuniseres.

 

Vi kan kalle de ulike elementene i videobildet over for tegn. Her ser du blant annet japanske skrifttegn og andre visuelle symboler, du hører tale og effektlyder, og du ser videoopptak av mennesker som utfører spesielle handlinger.

  • Skrift- og talespråk må læres for at vi skal kunne forstå det. I dette eksempelet er skrift og tale umulig å forstå for oss fordi det japanske språket er så annerledes enn det norske.
  • Introen til sendingen, plasseringen og hilsenen fra de to ankerpersonene, kjenner vi igjen.
  • Vi kan kjenne igjen værsymboler og angitte varme- og kuldegrader.
  • Vi kan synes det er litt underlig at været kommer først, så «lettere» nyheter fra 7:05, mens de mer alvorlige nyhetene først starter 7:10. Hos oss er rekkefølgen omvendt.

Hvert enkelt element, eller tegn, er meningsbærende. For noen tegn kjenner vi kodene, og for andre tegn kjenner vi ikke koden. Det avhenger av hvilken erfaring du har fra før, altså hvilket meningsfelleskap du tilhører.

Sannsynligvis er erfaringen din med fjernsyn så stor at du kjenner igjen programmet som en nyhetssending. Men med mindre du har bodd i Japan, lært japansk eller kommer derfra, eller kanskje har en av foreldrene dine fra Japan, vil det være lite å få ut av det de to personene snakker om her. 

Symbolene for værkartet var enklere på 80-tallet. Fotografi.  Men tenk deg at du som japaner besøkte Norge i 1986 og så meteorologen peke på dette værkartet. Forteller meteorolog Kristian Trægde at det er fullmåne i hele landet, mon tro?

Kommunikasjon som prosess

Når vi studerer kommunikasjon som prosess, er vi opptatt av hvordan et budskap overføres fra en sender til en mottaker. Mediekommunikasjon som prosess blir gjerne forklart med utgangspunkt i hvordan signaler blir sendt gjennom teknologiske hjelpemidler fra en sender til en mottaker. I mediefaget har man tradisjonelt sett hatt en oppfatning av at medier som avis, film, radio og TV er avsendere, mens mottakerne er folk flest. Med Internett er dette skillet blitt mindre tydelig. Gjennom nett og sosiale medier kan alle være både avsendere og mottakere.

Modell som viser sender, budskap og mottaker. Illustrasjon.Denne enkle kommunikasjonsmodellen, S–B–M, forklarer hvordan kommunikasjon foregår lineært. Den forklarer at kommunikasjon skjer når et budskap går fra en avsender til en mottaker. Den handler om kommunikasjon som prosess, der avsender og mottaker kan være personer eller institusjoner.  

Relatert innhold

Faglig

Aktuelt stoff