Fagstoff

Konservatisme, tradisjonalisme og nasjonalisme

Publisert: 22.03.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Portrett av den irske forfatteren og politikeren Edmund Burke (1729-1797). Maleri.  

Begrepet konservatisme kommer av det latinske concervare, som betyr «å bevare». Ideologien har grunnlag i Edmund Burkes tanker, som han skrev ned etter den franske revolusjonen i 1789. Lidelsene og utryggheten som fulgte i tiden etter revolusjonen, hadde skremt mange. Slik vokste det fram et forsvar for å bevare systemer som hadde lange tradisjoner.

Kollontaj om konservatisme

I mai 1915 skrev Aleksandra Kollontaj: «Jeg tror mer på ungdommen under de nåværende omstendigheter. Men dette vil selvfølgelig ikke få meg til å endre mitt kjære arbeid blant kvinnene, uansett hvor utakknemlig det er. Det er for vanskelig for dem, for overalt, overalt er de slaver. Selv her hvor de har stemmerett.»1  Det politiske miljøet i Norge var mer konservativt og nasjonalt orientert enn det Kollontaj hadde håpet på.

Storminen av Bastillen under den franske revolusjonen i juli 1789. Opprørere og soldater i kamp. Maleri. Tradisjonalismen mener at mindre og trinnvise endringer er å foretrekke framfor revolusjon.  

Tradisjonalisme

Tradisjonalismen er en underkategori av konservatismen. Tradisjonalismen er opptatt av å bevare de nedarvede systemene. Før revolusjonen hadde det ikke vært behov for å forsvare kongemakten, adelen og kirkens ledelse av samfunnet. Kongedømmet ble sett på som en naturlig og gudegitt styreform i store deler av Europa. Burke argumenterte for at nye generasjoner har ansvar for å forvalte det styret de har arvet fra forfedrene og ‑mødrene sine. De unge må bevare de lovene og reglene de har vokst opp med.

Et sentralt poeng i tradisjonalismen er at dramatiske samfunnsendringer kan gi resultater vi ikke har planlagt. Slike konsekvenser er ikke alltid menneskene i stand til å se før det er for seint å gjøre noe med dem. Derfor argumenterer de konservative med at det er viktig å «reformere for å bevare». Tanken er at mindre og trinnvise endringer er å foretrekke framfor revolusjon. Altså evolusjon framfor revolusjon! Da unngår vi å ødelegge gode sider ved de samfunnsinstitusjonene som har fått utvikle seg og tilpasse seg over tid.

Barn av forskjellige opprinnelse, inkludert evakuerte japanske barn, framsier troskapseden til det amerikanske flagget, San Francisco 1952. Foto. Barn sverger troskap til det amerikanske flagget i San Fransisco i 1942. Selv om barna har ulike opphav, skaper troskapseden og flagget et fellesskap og tilhørighet.   

Jødehets malt på butikken til en jødisk skredder i Oslo i 1942. "Teksten er Palestina kaller. Jøder tåles ikke i Norge". Foto. Dette bildet viser en annen type nasjonalisme. De positive verdien er vanskeligere å spore. Her blir nasjonalistiske tanker et uttrykk for rasisme.   

Nasjonalisme

Mennesker har behov for å føle at de tilhører et fellesskap. For mange var nasjonen et viktig fellesskap i det nye og nokså fremmede industrisamfunnet. Nasjonalisme er en side ved den konservative ideologien også i dag.

På den ene siden vokste nasjonalismen fram som et ønske om å verne om menneskerettighetene etter revolusjonen i Frankrike. På den andre siden var den uttrykk for et ønske om å beskytte en folkegruppe mot politisk dominans fra andre folkegrupper. Ideen er at innenfor et geografisk område med felles lover, språk og kultur har mennesker et verdifullt fellesskap og tilhørighet.

Ideen om at det finnes en helt spesiell kultur og et eget folkeslag innenfor et geografisk område, var kjernen i nasjonalsosialismen, en ideologi som lå til grunn for Nazi-Tysklands aggresjon i årene fra 1939 til 1945.

I arven fra Burke finner vi også tanken om at familien er en viktig institusjon, som man må verne om. Her fyller barn og foreldre ulike roller, noe som skaper en harmonisk enhet. I tillegg hevdet Burke at det finnes et sosialt hierarki blant folk. Når folk beholdt den sosiale arven de hadde fått, ville også samfunnets fellesoppgaver bli løst. Slik har også synet på kvinnens plass i hjemmet vært, og er, en konservativ idé.

Portrett av Charles Darwin. Foto.Charles Darwin 

 

Samer foran kirke i Sørvaranger i Finnmark, ca 1890-1910. Foto. Samene i Norge var utsatt for fornorskningspolitikk. De skulle tilpasse seg storsamfunnet.  

Sosialdarwinisme

Blant de konservative ideene finner vi også sosialdarwinismen. Charles Darwin utviklet teorien om at naturen vi har rundt oss, er resultatet av en evolusjon. Evolusjon betyr her at de artene vi til enhver tid har i naturen, har vært igjennom en utvelgelse. Bare de mest tilpasningsdyktige overlever.

Sosialdarwinismen legger vekt på at noen grupper har bedre evne enn andre til å tilpasse seg endringer. Seleksjon foregår også mellom menneskene i et samfunn, hevder sosialdarwinistene. Forskjeller i økonomi og status kommer av at noen grupper har mestret endringene bedre enn andre. Her finner vi også en kime til rasisme. Noen menneskegrupper ble sett på som mindre verdt enn andre.

I norsk sammenheng var statens politikk overfor samene lenge preget av et sosialdarwinistisk syn. Skulle samene som folk overleve moderniseringen av landet, måtte de tilpasse seg storsamfunnet. Deres spesielle levesett var et hinder for utvikling, var det mange som mente.

Europeernes behandling av folk i koloniene som de la under seg på slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet, var også farget at disse folkene ble sett på som mindreverdige. Den hvite mann hadde som sin oppgave å «utvikle» dem. Dette er sosialdarwinistiske ideer som har vist seg å sette dype spor i samfunnsutviklingen lang utover på 1900-tallet. Apartheidregimet i Sør-Afrika ble først opphevet i 1991. Fram til da hadde landet lover som diskriminerte den fargede delen av befolkningen.

Oppgaver
Relatert innhold

Fordypningsstoff for

Generelt