Fagstoff

Husdyravl

Publisert: 25.11.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

 

Huskelappen

Vi kan velge ut hvilke dyr som skal være avlsdyr, og hvilke egenskaper som skal føres videre.

 

Det har vært drevet aktivt avlsarbeid siden 50-åra i Norge.

 

Norsk rødt fe og kvit norsk sau er eksempler på raser som er avlet fram.

 

Skal vi finne de riktige avlsdyrene, må egenskaper som utseende og ytelse registreres.

 

Avlsindeks sier noe om et dyrs verdi i avl.

 

Det drives i dag eksport av arvemateriale fra norske husdyrraser.

 

For å kunne velge avlsdyr på godt grunnlag må vi ha registreringer av de egenskapene vi skal gjøre utvalg for. Vi måler og registrerer for eksempel melkeytelse, tilvekst, fôrutnyttelse, forekomst av sjukdom og atferd hos dyra. For alle disse egenskapene kan det være stor variasjon mellom individene i en dyreflokk eller ei besetning.

Hvor mye av dyras framtoning, funksjon og prestasjon som bestemmes av arveanleggene, er det vi kaller arvegrad eller arvbarhet.

Arvbarhet

Hvis arveanleggene er veldig avgjørende, er arvbarheten høy, mens arvbarheten er lav for egenskaper der arveanleggene avgjør bare en liten del. For eksempel kan noen egenskaper ved utseendet – som horn/kollet hos kyr – ha høy arvbarhet, mens motstandsevnen mot sjukdom gjerne er mer påvirket av miljø enn av arv, slik at denne egenskapen har lav arvbarhet. For egenskaper knyttet til ytelse, som mjølkeproduksjon eller tilvekst, ligger arvbarheten mellom høy og lav.

Registrering

Moderne husdyravl handler om at vi ser på store grupper av dyr under ett. I arbeidet benytter vi et bredt sett av metoder for å velge arvbarhet og fastslå hvilke arvelige egenskaper hvert individ har. En viktig del av dette arbeidet er å registrere ytelse og atferd hos slektninger – foreldre, besteforeldre, søsken eller avkom. Det blir også introdusert nye metoder for å bestemme individenes arveegenskaper gjennom kartlegging av genene på DNA-molekylet. Dette kalles genomisk seleksjon, og dette er i første omgang aktuelt å ta i bruk hos storfe.

 

Skotsk høylandsfe. Foto.Skotsk høylandsfe har horn. Det at dyra er kollet, uten horn, er en egenskap det ofte blir lagt vekt på i avl.    

 

Noroc slaktegris. Foto.Sæd fra gris har blitt en eksportartikkel.  

Avlsindeks

Når vi kjenner arvbarheten og de enkelte dyras avlsverdi, må vi velge hvilke egenskaper det skal legges mest vekt på ved utvalg av framtidige foreldredyr. Slike valg gjøres i dag ved hjelp av omfattende analyser av store mengder data. Det er mange forskjellige egenskaper som blir vektlagt i moderne avlsarbeid. For 50 år siden ble hovedvekten lagt på produksjonsegenskaper som melkeytelse og tilvekst. Etter hvert har dette blitt utvidet til å gjelde en hel rekke egenskaper. Blant annet er helse og motstandsevne mot sjukdom blitt prioritert. Den veide middelverdien av alle egenskapene uttrykkes tallmessig som en avlsindeks. Hvor mye vekt vi legger på ulike egenskapene, kalles avlsmålet.

Eksportvare

Norge har gjennom mange tiår vært verdensledende innenfor husdyravl. Det skyldes den heldige kombinasjonen av dyktige forskere og et godt samarbeid mellom forskerne og de produsenteide avlsorganisasjonene. Derfor har avlsorganisasjonene for storfe og svin, Geno og Norsvin, i dag en betydelig eksport av sæd og avlsmessig kompetanse til andre land, ofte land med vesentlig større husdyrproduksjon enn vi har i Norge. Dette gjør at organisasjonene får avkastning på de investeringene som er gjort i avlsarbeidet, og håpet er at inntektene fra eksporten kan være med på å dekke deler av kostnadene for norsk avlsarbeid framover.

Her kan du lese mer om avl på husdyr:

 

Geno 

Norsvin 

Diskuter:

  • Hva er genomisk seleksjon?
  • Hvilke egenskaper er viktige i avlsmålet for norsk rødt fe og for norsk gris?