Fagstoff

Avl på storfe

Publisert: 01.12.2016, Oppdatert: 06.03.2017

 

Huskelappen

Etter krigen har det vært satset på å utvikle norsk rødt fe (NRF).

 

I avlsarbeidet er måling og registrering av ytelsen i besetningene viktig. 

 

Inseminering er vanlig i moderne avlsarbeid.

 

Melkeproduksjon og fôrutnyttelse er viktige avlsmål.

 

NRF er en kombinasjonsrase som også brukes til kjøttproduksjon.

 

I avl legges det også vekt på lynne og motstandskraft mot sjukdom.

 

Sæd fra NRF eksporteres til utlandet.

I åra rett etter andre verdenskrig var vi i Norge tidlig ute med å utnytte ny kunnskap om husdyravl og statistikk. Da ble avlslaget for norsk rødt fe, det som i dag heter Geno, etablert. Et bærende prinsipp i det norske avlsarbeidet på storfe har vært at lønnsomheten for bonden skal ha første prioritet.

Det innebar blant annet at man tidlig gikk bort fra å legge vekt på ytre egenskaper og utseende, og at man ikke førte videre avl på såkalt stedegne raser på landsplan. I dag anser vi de gamle rasene som hører til i ulike landsdeler, mest som kuriositeter. Men siden det er viktig å ta vare på et bredt spekter av arvemateriale, og siden det finnes de som er spesielt interesserte i de gamle rasene, er det fortsatt flere som holder gamle storferaser og sørger for at de føres videre.

Inseminering

Et sentralt vilkår for å kunne drive effektivt avlsarbeid på storfe, var at det tidlig ble utviklet systemer og organisasjoner som tok seg av å måle og registrere ytelsen i norske besetninger, det vi i dag kaller kukontrollen. Et annet viktig hjelpemiddel for å oppnå effektivt avlsarbeid var kunstig inseminering. Kunstig inseminering ble enda mer anvendbart da man utviklet metoder for å fryse ned sæden og distribuere den i frossen tilstand, slik at den var like anvendelig etter opptining. I våre dager er det svært sjelden at noen holder egen okse for å bedekke kyrne – de blir nesten utelukkende drektige med kunstig inseminering.

Avlsmål

De første åra med systematisk avlsarbeid var økt melkeproduksjon og bedre fôrutnyttelse det  sentrale målet. Evnen til kjøttproduksjon kom også tidlig med som et avlsmål, slik at NRF i dag blir karakterisert som en kombinasjonsrase som gir godt utbytte av både melk og kjøtt. Tallet på mål og vektlegginga av dem er etter hvert endret mange ganger. I dag er lynne, motstandsevne mot sjukdom og egenskaper som er viktige for helse og bruken av dyra, godt etablert som sentrale avlsmål.

Eksport

At Geno var tidlig ute med å legge vekt på så vel kombinasjonen av melk og kjøtt som på motstandsevnen mot sjukdom, har vært et stort fortrinn som har gjort det mulig for Geno å eksportere norsk storfesæd til andre land. På de internasjonale markedene, og også i en viss grad på hjemmebane, konkurrerer NRF med spesialiserte melkeraser, særlig Holstein.

 

Lenke til mer informasjon om avl på NRF:

GENO  

 

Finn ut mer:

I oksekatalogen finnes beskrivelser av okser det kan bestilles sæd fra. Katalogen finnes både som trykksak og på hjemmesida til GENO.

  • Få tak i oksekatalogen og studer den.