Fagstoff

Om gris og grisehold

Publisert: 24.10.2016, Oppdatert: 06.03.2017

 

Huskelappen

Grisen er et flokkdyr og etterkommer etter villsvin.

 

Grisen hører og lukter godt.

 

Grisepurker får kull på 12–14 unger. God oppfølging av smågris og purke er viktig.

 

Fôring og stell av gris i moderne svinehold er spesialisert. I dyreholdet må vi ta hensyn til den naturlige atferden hos gris.

 

Gris holder vi først og fremst fordi den er et husdyrslag som er effektiv til produksjon av kjøtt. For bonden som holder gris, og for landbruket som helhet, er grisen viktig fordi den gir ekstra inntekter og sysselsetting på mange gardsbruk.

Produksjonen av svinekjøtt er også viktig for dem som er sysselsatt i næringer med tilknytning til landbruket, slik som fôrindustrien, transportnæringa, slakteriene og foredlingsvirksomhetene.

Produksjonen av gris er delt, slik at noen besetninger holder avlspurker og aler opp smågriser, mens andre spesialiserer seg på å fôre opp slaktegris. Da kjøper de smågris fra purkebesetningene og fôrer dem fram til ferdige slakt med ei levendevekt på 100 kg eller litt over. Ved inngangen til 2015 var det om lag 1150 besetninger med avlspurker og om lag like mange besetninger med bare slaktegris her i landet. De siste åra har det blitt slakta om lag 1,6 millioner griser hvert år.

Bil for dyretransport. FotoDyretransportører er ett eksempel på sysselsetting i tilknytning til landbruket. 

Finn ut mer:

  • Observer og beskriv hvordan ei grisepurke oppfører seg når hun skal gi ungene melk, og hvordan hun bruker lyd for å gi beskjed til grisungene om at «nå er det mat å få».