Fagstoff

Fellesskap og gjenreisning

Publisert: 12.04.2016 (13:36)

Den nye samlingsregjeringen med Einar Gerhardsen som statsminister foran Slottet 25. juni 1945.Samlingsregjeringen 1945

Etter 5 år med krig ble gjenreisningen av landet en felles oppgave for alle i Norge. Med Gerhardsen-regjeringen i spissen ble boligbygging og industrisatsing viktige prioriterte oppgaver, gjerne med staten som sentral pådriver.

Et tverrpolitisk samarbeid mot okkupasjonsmakten skapte grobunn for fellesprogrammet i 1945. Enighet om gjenreisning av landet ble første prioritet og bidrog sterkt til å dempe de politiske motsetningene som fantes i Norge. Ved det første frie valget høsten 1945 vant Arbeiderpartiet flertall på Stortinget. Med folket i ryggen kunne Arbeiderpartiet gjennomføre gjenreisning av landet etter blandingsøkonomiske prinsipper.

 

Einar Gerhardsen på befaring i Honningsvåg under sin reise i Nord-Norge sommeren 1947Einar Gerhardsen på befaring i Finnmark 1947 

(...) Regjeringen er dannet på grunnlag av det flertall som Det norske arbeiderparti har i Stortinget. Partienes fellesprogram og Det norske arbeiderpartis arbeidsprogram vil bli lagt til grunn for Regjeringens arbeid. Dens hovedoppgave er å lede gjenreisingen av landets produksjon og av folkets arbeidskraft, helse og levestandard etter krigsårenes ødeleggelser og forfall. Under løsningen av denne oppgaven vil Regjeringen bygge videre på det samhold som krigen skapte, og nytte ut alle positive krefter i vårt samfunn og all privat og offentlig virkelyst. For å nå dette målet vil Regjeringen handle etter en samlet økonomisk plan som sikrer at oppgavene tas i riktig rekkefølge, og at hele vår produktive evne blir satt inn i et rasjonelt økonomisk samvirke.

(Utdrag fra Einar Gerhardsens regjeringserklæring i Stortinget 11.12.1945)

Kirkenes etter krigen 1948Kirkenes i 1948 

Grafikk

Fakta om nedbrenningen av Finnmark i 1944.   Finnmark brenner  

Gjenreisning

Mange byer var blitt bombet under krigen, og ødeleggelser preget hele Finnmark og Nord-Troms. Praktisk talt alle hus, låver, kirker, skoler, bedrifter og annen infrastruktur var ødelagt eller ute av funksjon. I statsminister Einar Gerhardsens egne manuskripter november 1945 kommenter han Finnmark-problemene slik:

«I sin brutale enkelthet er problemene følgende: Til en befolkning på 70 000 mennesker står det igjen hus til vel 10 000 mennesker. Problemet er å skaffe hus for 60 000 mennesker.»

Men også i resten av landet var mye ødelagt, og behovet for vedlikehold var enormt. Derfor ble oppbygging av raserte områder gjenreisningens første mål. Gjennom konkrete planer, rasjonering av varer og prioritering skulle landet gjenoppbygges, på bekostning av forbruk og luksusvarer. Det private forbruket skulle holdes nede, til fordel for gjenreisning og industriutbygging. Norges statsminister, Einar Gerhardsen oppfordret folket til å «stramme inn livreima». Gjenreisningen skulle skje gjennom lån fra utlandet og handelsflåtens inntekter.

Fra Norsk Jernverk i Mo i Rana, 1970-åra. Brunvald Hansen (foran) og Kjell Myran.Jernverket i Mo i Rana 

Industriutvikling

Arbeiderpartiet gikk inn for at staten skulle spille en sentral rolle i utviklingen av Norge i etterkrigstiden. Målet var økt industrialisering og økonomisk vekst. I første runde vedtok Stortinget enstemmig å bygge Norsk Jernverk i Mo i Rana i 1946. Regjeringen så på Jernverket og utviklingen av den nye industribyen Mo i Rana som sitt utstillingsvindu for det nye Norge, med moderne boliger, bygninger og anlegg. Målet var en by uten klasseskiller og arbeidskonflikter. Staten overtok dessuten halvferdige kraftverk og anlegg for aluminiumsproduksjon som tyskerne etterlot seg. I tillegg kom betydelige tyske eierandeler i Norsk Hydro, i kjemisk og elektroteknisk industri og i treforedling. Staten gikk også inn som eier i en rekke gruveselskaper.

Flere jernbanespor med kryssUtviklingen av jernbanen viste hvordan staten la til rette for industri og kommunikasjon. 

Blandingsøkonomi

Det blandingsøkonomiske systemet i Norge handlet i første rekke om en statlig regulering og omfordeling av det frie markedet. Myndighetene lot det private næringslivet utfolde seg, men staten regulerte og prioriterte etter myndighetenes plan og ønsker innenfor prioriterte sektorer. I distriktene ble det gitt statsstøtte til private bedrifter. I tillegg spilte myndighetene en betydelig rolle med økonomisk støtte til utbygging av nye kraftverk for å forsyne industrien med rimelig strøm. Dette kom også mange familier til gode, og mange fikk innlagt strøm i boligene sine. Selve elektrifiseringen av jernbanenettet viser også hvordan staten la til rette for industri og kommunikasjonsutvikling.

Boliger i Honningsvåg 1948.Boliger i Honningsvåg 1948 

Boligmangel

En annen utfordring var boligmangelen. Gjennom hele århundret foregikk det en urbanisering fra land til byer og nye tettsteder. Mange unge benyttet også freden til å etablere seg og stifte familie i de første etterkrigsårene. Fødselstallet i 1946 sprengte alle tidligere rekorder. Som følge av urbanisering (SSB 52,2 % bodde i tettbygde strøk i 1950) og befolkningsøkning ble derfor boligmangelen stor i byene. For å bøte på boligmangelen og regulere utbyggingen ble den statlige Husbanken etablert i 1946. Husbanken bidro til gjenreisning for å øke boligstandarden hos vanlige folk til en regulert lav rente.

Video: Drabantbyene
Leverandør: Terranova Media
 

Relatert innhold