Fagstoff

Journalistikk

Publisert: 09.03.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Jente med notatblokk. Manipulert fotografi.  

Journalistikk er informasjon om noe som faktisk finnes eller har hendt, og som formidles på en upartisk måte i en uavhengig nyhetskanal. Det er også en profesjon, det vil si et yrke som utøves av journalister. 

Journalisten har et viktig samfunnsoppdrag. Han eller hun skal samle mest mulig informasjon om det som skjer i samfunnet, bearbeide informasjonen og formidle den til oss via aviser, blader, radio, fjernsyn eller Internett. I et demokrati er vi helt avhengige av journalistenes arbeid.

Journalistikken er dessuten viktig for å avsløre maktmisbruk, kritikkverdige forhold hos myndighetene og overgrep mot enkeltpersoner. Det er ikke for ingenting at pressen kalles «den fjerde statsmakt». 

Ikke alle beretninger som publiseres, er journalistikk. En blogger som deltar i en miljøvernaksjon, kan fortelle nøyaktig om det som skjer. Men det er slik han eller hun opplever det. Journalistikk er det først når nyheten formidles av en journalist i en fri og uavhengig nyhetskanal.

Det er imidlertid viktig at ikke pressen selv misbruker sin makt, sprer feilinformasjon og tråkker på enkeltmennesker. I Norge er reglene for god journalistikk nedfelt i Vær Varsom-plakaten.

Fri og uavhengig informasjon

Frie og uavhengig mediekanaler er opptatt av at journalistikk skal være balansert informasjon. Det betyr at journalistene, redaktørene og fotografene som jobber for mediekanalen, skal belyse saker fra flere sider. Det gjør de ved å la folk som har ulike synspunkter, komme til orde. En fri og uavhengig mediekanal sjekker også at sakene de publiserer, kommer fra pålitelige og troverdige kilder.

Hensikten er at journalistikken skal være pålitelig for publikum. De som leser avisa eller ser på nyhetene, skal kunne stole på at det som kommer fram, er sant, og at det er nøytralt framstilt. Det betyr blant annet at journalistene ikke bør skrive om saker som de har en personlig tilknytning til. Profesjonelle journalister intervjuer for eksempel ikke sine egne venner eller familie.

Selv om journalistene forsøker å være frie og uavhengige, er det ikke alltid at sakene blir helt nøytralt framstilt likevel. Det kan skyldes flere forhold:

  • journalistenes valg av hvem som intervjues
  • journalistenes forhold til kildene
  • hvordan saken vinkles, altså hva det fokuseres på
  • hvordan saken bildelegges
  • hvilken og hvor stor plass saken får i nyhetskanalen
  • hvordan kanalen finansieres, altså hvordan den tjener penger

Subjektiv og objektiv journalistikk

De fleste mediekanalene skiller tydelig mellom stoff som er basert på fakta, og stoff som er basert på meninger eller fortolkninger. For eksempel inneholder en nyhetsartikkel kun fakta, så langt journalisten kjenner materialet. I en mediekommentar et det journalistens egen vurdering av saken som kommer til uttrykk.

Kommentarer og ledere er eksempler på det som kalles subjektiv journalistikk, mens stoff som er rent faktabasert, kalles objektiv journalistikk.

Publisering i flere formater og kanaler

De fleste journalister jobber i en nyhetsredaksjon. Tendensen de siste 20 årene har vært at nyhetsredaksjoner er organisert i mediehus. Det betyr at de journalistene som jobber der, lager saker i flere formater, for eksempel både skriftlige tekster og videoinnslag. Sakene publiseres gjerne på mediehusets nettsider samtidig som de publiseres i tradisjonelle medier som aviser, fjernsynskanaler og radio.