Fagstoff

Etikk i journalistikken

Publisert: 30.03.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mann leser avis i redaksjonslokale. Fotografi.Redaksjonen i Adresseavisen  

Vær Varsom-plakaten inneholder etiske regler de aller fleste norske journalister, redaktører og fotografer følger. Slik sikrer mediebransjen seg at det de formidler er sant.

Det er ikke alle nyheter journalister kan og bør publisere. Lover og regler skal forhindre at for eksempel rykter, sladder og uthenging av personer blir til underholdningsnyheter. Det viktigste verktøyet journalister har for å forhindre dette, er Vær Varsom-plakaten.

Plakaten er inndelt i fire hovedområder:

  • Pressens samfunnsrolle
  • Integritet og troverdighet
  • Journalistisk atferd og forholdet til kildene
  • Publiseringsregler

Disse hovedområdene handler om at de som jobber med nyheter, må følge regler som sikrer at det de framsetter som sant, virkelig er det. For eksempel står det i plakaten at man skal sjekke troverdigheten til dem man intervjuer; man kan ikke publisere rykter, man må ta hensyn til dem man lager nyhetssak om, og man må selv passe på å være en troverdig person.

Vær Varsom-plakaten er laget av Norsk Presseforbund, en organisasjon alle store og de fleste små aviser, TV- og radiokanaler er medlem av. En av årsaken til at så mange nyhetsmedier har forpliktet seg til å følge disse reglene, er at de slik forhindrer at de utkonkurrerer hverandre med stadig mer «sjokkerende» nyhetsoppslag.

Hva er sant? 

Ved å følge Vær Varsom-plakaten kvalitetssikrer journalistene det de lager. For det første er det et verktøy for å finne ut om opplysningene man sitter med, er sanne. Å utføre faktasjekk og å sjekke med flere kilder er metoder for å sikre seg at det man publiserer, er riktig.

I tillegg er det viktig at man ikke intervjuer personer man har et avhengighetsforhold til. Et slikt forhold kan være folk man er i familie med, eller nære venner. Man kan heller ikke ta seg betalt i penger, varer eller tjenester som motytelse for å velge en spesiell vinkling eller framstilling.

Mange kilder, for eksempel de som selger noe, ønsker at mediene skal sette produktet deres i et godt lys. Hvor troverdig blir en slik journalistisk sak dersom journalisten har fått betalt for å skrive at produktet er godt? Troverdighet er en av journalistikkens viktigste bærebjelker. Dersom målgruppen ikke lenger tror på at det mediekanalene publiserer, er sant, vil de heller ikke betale for nyhetene.