Fagstoff

Melkeproduksjon

Publisert: 16.11.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

 

Huskelappen

Laktasjonsperioden er ca. ti måneder, og er den tida kua blir melket etter kalving.

 

Melkemengden stiger de første ukene, for deretter å avta gradvis.

 

Fôringa påvirker melkemengden og økonomien i melkeproduksjonen.

 

Ei ku produserer i gjennomsnitt 8000 kg melk per år.

 

Melkemengden stiger raskt de første dagene etter kalving. Det vil si at stoffskiftet i kua raskt forandrer seg, og kua kan bli sjuk dersom den ikke er forberedt på det. Særlig øker forbruket av energi og kalsium raskt når melkeproduksjonen starter – det vi kaller laktasjonsperioden.

Melkemengden fortsetter å stige i seks til åtte uker etter kalving, for deretter å avta gradvis fram til kua slutter å melke etter om lag ti måneder. Innholdet av fett og protein i melka er vanligvis høyest kort tid etter kalving og lavest når den daglige melkemengden er størst, og så øker den litt utover i laktasjonsperioden.

Fôring

Nyere forskning har vist at mengden energi vi fôrer kyrne med i de første dagene og ukene etter kalving, bestemmer hvor høy avdrått vi får, både per dag og gjennom hele laktasjonsperioden. Tidligere var det vanlig å registrere ytelsen til kyrne og så tildele fôr etter hvor mye melk de gav. Nå har vi tilgang på dataprogrammer som gjør at vi kan planlegge, forutsi og styre melkemengden ut fra det som gir best økonomi og utnyttelse av ressursene på garden. Dette kaller vi strategisk fôring.

Norsk rødt fe ku. Foto.Norsk rødt fe er den vanligste melkekurasen.   

Råmelkspudding kalles også kalvedans. Foto. Råmelkspudding  

Melkeproduksjon i tall

 

Ved begynnelsen av året 2015 var det i underkant av 8900 besetninger med melkekyr her i landet, og i gjennomsnitt var det nesten 24,8 kyr i hver besetning. Antallet besetninger var gått ned med nærmere 500, og antallet kyr per besetning var gått opp med 0,6 fra året før. Når vi ser nærmere på størrelsen på besetningene, ser vi at antallet besetninger er tilnærmet like stort innenfor intervallene 1 til 14 kyr, 15 til 19 kyr, 20 til 29 kyr og mer enn 30 kyr, det vil si at en firedel av besetningene befinner seg i hver av disse gruppene når det gjelder antall kyr.

 

Ytelse

Gjennomsnittlig årsytelse for melkekyr i Norge ligger på i underkant av 8000 kg melk per år. Dette anses som et optimalt nivå for å utnytte kuas evne og fortrinn som drøvtygger med vanlig godt grovfôr. Men spredningen i ytelse er betydelig, og i mange besetninger er den gjennomsnittlige årsytelsen 10 000 kg eller mer. Mange, men ikke alle som oppnår så høye ytelser, bruker relativt mye kraftfôr.

Råmelk

Hos storfe, i likhet med hos alle pattedyr, påvirkes hormonene i kroppen slik at melkeproduksjonen starter hos mora rett etter at hun har født. De første døgna i melkeperioden er melka spesielt rik på næring som den nyfødte trenger. Melka inneholder dessuten også immunstoffer som den unge har evne til å suge opp de første døgna. De er viktige for å beskytte det unge dyret mot infeksjon. I løpet av den første uka etter kalving går det høye innholdet av protein, andre næringsstoffer og immunstoffer ned, og melka får sin vanlige sammensetning. Hos ku kaller vi de første fem døgna for råmelksperioden. Den melka som produseres da, er svært godt egna som fôr til kalven, men må ikke leveres til meieriet. Råmelka som kalven ikke drikker fersk, bør tas vare på så den ikke blir sur eller skjemt på annet vis. Den kan være et godt kalvefôr.

 

Diskuter:

  • Hva er «kalvedans»?
  • Hvorfor kan vi lage det av råmelk, men ikke av vanlig melk?

 

Diskuter:

  • Brukes strategisk fôring i en besetning du kjenner? Hvorfor eller hvorfor ikke?
  • Hva er målsettingen for årlig melkeproduksjon per ku i en besetning du kjenner?
  • Hvorfor er målsettingen slik, og ikke 1000 kg høyere eller lavere per ku?