Fagstoff

Kjøttproduksjon

Publisert: 29.11.2016, Oppdatert: 06.03.2017

 

Huskelappen

Tre firedeler av storfekjøttet som produseres, kommer fra kalver som er født av melkekyr.

 

Resten av storfekjøttproduksjonen er basert på spesialiserte kjøttferaser.

 

Vi skiller mellom lette og tunge kjøttferaser.

I de seinere tiåra har mange begynt med mer spesialisert kjøttproduksjon på storfe, delvis løsrevet fra melkeproduksjon. Men fortsatt blir om lag tre firedeler av storfekjøttet produsert på kalver født av melkekyr. Vi produserer vesentlig mindre storfekjøtt enn det vi konsumerer her til lands, så vi bør øke denne produksjonen for å nå måla om bedre selvforsyning.

Spesialisert kjøttproduksjon på storfe skjer ved at vi bruker raser som gir mindre melk enn NRF, og der vi baserer oss på at kalvene får det meste av næringa de trenger, gjennom å suge melk fra mora fram til de kan ta opp grovfôr selv.

Spesialisert kjøttproduksjon

Spesialisert kjøttproduksjon på storfe er mindre intensivt enn melkeproduksjon, både når det gjelder arbeid med stell og melking, og når det gjelder bruk av kraftfôr og annet konsentrert fôr. Oppfôring av storfe til slakt kan gjøres på flere ulike måter, og det er viktig å planlegge godt for å oppnå god lønnsomhet.

Hvilken rase dyra er av, betyr en del og bør være et utgangspunkt for planlegginga. Dessuten vil tilgangen på fôr og typen fôr være viktig. Det er også forskjell på vekstevne og veksthastighet mellom kviger og okser; oksene vokser raskest. Når om lag halvparten av kukalvene i melkekubesetninger brukes til å rekruttere nye melkekyr, innebærer det at den andre halvparten kan brukes til kjøttproduksjon. Bare et fåtall okser holdes som avlsokser, så nesten alle oksekalvene er tilgjengelige for kjøttproduksjon. Noen velger å kastrere oksene som skal brukes til kjøttproduksjon. Dermed blir de roligere og lettere å handtere, og de egner seg godt som beitedyr. Daglig tilvekst er imidlertid vesentlig mindre for kastrater enn for okser som ikke er kastrert. Det må lages fôrplaner som tar utgangspunkt i disse forutsetningene og i ønsket slaktealder.

Gruppering av slakt

Ved slakting blir dyra vurdert og inndelt i ulike klasser for type slakt, vekt, kjøttfylde og feithetsgrad. Disse grupperingene gir ulik avregningspris til produsenten. Prisen skal i utgangspunktet avspeile prisen som slakteriene kan få for produktet når de selger det videre, enten som kjøtt eller som bearbeida produkter.

 

 

Diskuter

  • Hvis du skal planlegge kjøttproduksjon i en storfebesetning du kjenner, hvilken type dyr vil du benytte, og hvilken slaktealder vil du ta sikte på? Begrunn svara dine.