Fagstoff

Sau: atferd, fôring og stell

Publisert: 25.05.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

 

Huskelappen

Saueproduksjonen gir oss kjøtt og ull.

 

Sauen er et viktig beitedyr som holder landskapet åpent.

 

Lamma fødes om våren, og sauen går på beite hele sommeren.

 

Vi kan miste dyr på beite på grunn av skader, sjukdommer eller rovdyr.

 

Sauen er drøvtygger og utnytter grovfôr, men får også kraftfôr.

 

Sauen er et utprega beitedyr. Litt avhengig av klima og værforhold kan sauen gå ute på beite i fem til åtte måneder av året de fleste steder her i landet. De moderne sauerasene må helst holdes inne når det er som kaldest om vinteren, men klarer seg godt med uisolerte hus. Noen steder kan noen raser av sau – fortrinnsvis de som kalles villsau – gå ute året rundt.

Den mest vanlige driftsformen legger opp til at lamma fødes ca. tre uker før det vanligvis er høvelig å slippe dem på innmarksbeite. Etter en gradvis overgang fra innefôring til beite går dyra på innmarksbeite i noen uker før de slippes i utmarka. Når det skjer, er selvsagt avhengig av hvor utmarka ligger, og av når planteveksten kommer i gang der.

Beite

Noen sauer går på innmarksbeite hele sommeren, mens andre slippes på beite i skog eller ravinelandskap i lavlandet. Men en stor del av norske sauer biter i fjellområdene om sommeren. På mange slike fjellbeiter trekker sauen oppover i landskapet etter hvert som snøen smelter og planteveksten kommer i gang. På den måten er de sikret friske beiter med unge og næringsrike planter det meste av sesongen. Der sauen beiter i fjell og annen utmark, er det vanlig å organisere sanking om høsten for å samle dyra og få dem enten i hus eller levert til slakt. Noen ganger er det formålstjenlig at de går ei stund på innmarksbeite igjen om høsten, før de tas inn eller slaktes. Sauene klippes gjerne før de slippes ut på beite eller tas inn, eventuelt før slakting.

 

Lam med drikkebøtte. Foto.Lam med drikkebøtte   

 

Sau. Foto.Sau med øremerker 

 

Les mer om norsk ull:

Vil bane veg for norske ullprodukt 

Tap

I og med at sauene beiter i utmark, er det ikke til å unngå at vi mister en del dyr gjennom beitesesongen. I gjennomsnitt går mellom 5 og 10 prosent av lamma tapt. I noen områder i landet skyldes dette at mange blir tatt av rovdyr, mens det i andre områder er sjukdommer og skader som er den viktigste dødsårsaken.

Fôr

Sauene tar opp store deler av det fôret de trenger på beite, men dette gir ikke tilstrekkelig næring året rundt. Mange høster mye på utmarksbeite, men bør gjerne få tilgang til næringsrikt innmarksbeite vår og høst. På vinterstid må de ha konservert grovfôr, enten i form av surfôr eller høy. Vi må som regel også gi sauene noe tilskudd av kraftfôr for at de skal produsere så mye og så raskt som vi trenger for å oppnå rimelig lønnsomhet. Spesielt er søyene avhengige av ekstra energi i tida like før og etter lamming. Søyer som er magre mot slutten av drektighetstida, kan være utsatt for en sjukdom som kalles drektighetsforgiftning.

Lamma bør gjerne også få noe kraftfôr for å komme godt i gang, med mindre de har tilgang på særlig godt og næringsrikt vårbeite. Det har vist seg at god og rask tilvekst om våren gjør lamma bedre i stand til å ta opp og utnytte beite i løpet av sommeren, slik at høg vekt ved beiteslipp som regel også resulterer i høg vekt ved sanking om høsten. I de periodene da sauene ikke får kraftfôr, er det viktig å sørge for tilskudd av mineraler og vitaminer. Bevisst bruk av saltslikkestein kan være et godt hjelpemiddel for å kunne følge og ha tilsyn med sau som går på utmarksbeite.

Ved inngangen til 2015 var det om lag 14 200 besetninger med sau her i landet. Det vil si at det er om lag like mange besetninger med sau som med storfe. Vi har hatt i overkant av én million vinterfôra sauer de siste åra, og det er slakta om lag 1,2 millioner sauer. Hver søye får i gjennomsnitt litt over 1,6 lam og produserer vel 70 kg kjøtt per år. Det produseres om lag 4000 tonn eller 4 millioner kg ull i året.

 

 

 

Aktivitet:

Toving av sitteunderlag 

Tovet sitteunderlag. Foto 

Diskuter:

  • Noen hevder at siden sauen likevel skal dø og bli spist, er det likegyldig om den blir drept av rovdyr eller på slakteriet. Hva synes du om dette utsagnet? Begrunn svaret.