Fagstoff

Ideologen Aleksandra Kollontaj

Publisert: 22.03.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Portrett av den russiske diplomaten og feminister, Aleksandra Kollontaj. Foto.  

I februar 1915 kom det en 43 år gammel kvinne til Oslo fra St. Petersburg i Russland. Aleksandra Kollontaj hadde forlatt barnet sitt og mannen sin og hadde reist vestover. Med seg hadde hun pakker med bøker om politikk og framtidens samfunn.

Året før var hun blitt kastet ut av Sverige, fordi myndighetene der mente at hun var en trussel mot demokratiet. Seinere omtalte hun det norske samfunnet med stor kjærlighet: «Her ble jeg hverken satt i fengsel eller kastet ut.»1 

Ideer om klassekamp

I kofferten hadde Aleksandra Kollontaj med seg ideer om hvorfor kvinner og arbeidere burde stå sammen og kjempe for fred mellom de nasjonene i Europa som var i krig. Men etter hennes mening burde kvinner og arbeidere ta en annen kamp, nemlig klassekampen mot slaveriet som hun mente altfor mange levde under. Selv hadde hun vokst opp i en overklassefamilie i St. Petersburg, men hadde brukt mye tid på å lære språk og lese bøker. Ekteskapet var blitt arrangert for å sikre familiens ære og status.

Begeistret og bekymret

Da Kollontaj kom til Oslo, hadde hun lagt dette livet bak seg. Nå var hun en av Lenins nærmeste og ønsket å drøfte de nye tankene med samfunnsengasjerte norske menn og kvinner. Kollontaj begeistret og bekymret folk også i Norge. I tankegodset til Kollontaj finner vi kanskje forklaringen på at landene i Europa braket sammen i enda en ny krig mellom 1939 og 1945. Ikke minst kan disse tankene gi oss en bedre forståelse av hvorfor store deler av verden delte seg i to blokker etter andre verdenskrig – i en kommunistisk og en kapitalistisk blokk.

Idelog

Aleksandra Kollontaj var en «ideolog». Det vil si at hun så på fordelingen av goder og byrder i samfunnet som et resultat av noen spesielle faktorer – menneskelige verdier eller fysiske maktfaktorer. Slik hun så det, virker disse faktorene som samfunnets naturlover. De er uavhengig av tid og sted.

Kollontaj var opptatt av at menneskenes liv i stor grad er påvirket av de systemene de inngår i. Hun mente at menneskets økonomiske status påvirker mulighetene den enkelte får i livet. Andre ideologer har vært, og er også i dag, mer opptatt av at samfunnet preges av individenes egne valg og handlinger.

Kvinnekamp

Tekstmateriale fra Aleksandra Kollontajs tid i Oslo forteller at hun her følte seg fri, særlig når hun vandret i Nordmarka. Fra tømmerhytta hun hadde leid i marka, gikk ofte tankene hennes til kvinner hun hadde møtt i industrilokalene i Russland, og som slett ikke hadde mye frihet. Kollontaj mente at disse kvinnene var blitt slaver i fabrikkene fordi de økonomisk var underlagt mennene. Det økonomiske systemet hindret kvinnene i å leve gode liv. Skulle de få det bedre, måtte det dramatiske samfunnsendringer til. Kollontajs tanker er et eksempel på ideer som hører hjemme på venstresiden i politikken.

Relatert innhold

Generelt