Fagstoff

Ideologiene på 1900-tallet

Publisert: 29.03.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Åpning av den frøste generalforsamlingen i Frankrike i mai 1789. Kong Ludvig den 16. på tronen øverst. Maleri.Åpning av stenderforsamlingen i Frankrike, 5. mai 1789  

I dette opplegget blir du først kjent med begrepet ideologi. Vi skal studere fire grunnleggende ideologier, som alle fikk stor betydning for den sosiale og politiske utviklingen i Europa på 1900-tallet: liberalisme, konservatisme, kommunisme og fascisme.

De ulike synene på hvordan individer og systemer preger oss, og har preget oss gjennom historien, er bakgrunnen for de ulike ideologiene. En ideologi er et sett med forklaringer på hva som former fordelingen av goder og byrder i et samfunn, og en oppfatning av hvordan fordelingen bør være.

Høyre og venstre

Like før den franske revolusjonen samlet Ludvig 16. representanter fra adelen, borgerskapet og kirken for å drøfte de økonomiske problemene i landet. På den høyre siden i salen satt representantene for overklassen. Det var adelen og de geistlige (representantene for kirken). På den venstre siden satt «folket», representantene for borgerskapet.

Etter den franske revolusjonen er partier som legger vekt på systemforklaringer, blitt regnet som venstresiden i politikken. Disse partiene har ofte talt på vegne av lavere sosiale lag i samfunnet og har krevd endringer. Derfor er de blitt kalt radikale. Begrepet radikal beskriver noe som endrer seg grunnleggende eller raskt. I denne gruppen ideologier regner vi kommunisme, sosialisme og sosialdemokrati.

På høyresiden i finner vi to ideologier. Den ene er konservatisme, den andre liberalisme. Ordet konservatisme kommer av det latinske ordet concervare. Det betyr «å bevare». Liberalisme kommer av det latinske ordet liber, som betyr «fri». Liberalismen legger vekt på enkeltmenneskets frihet.

 

Oppgaver

Oppgave