Fagstoff

Husdyras behov for naturlig atferd

Publisert: 22.09.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

 

Huskelappen

Husdyr er tamme, de er vant til å omgås mennesker.

 

Kravet om naturlig atferd er et viktig punkt i loven om dyrevelferd.

 

Kravet om løsdriftsfjøs og at purker ikke skal føde i trange binger, er eksempler på regler for å sikre at dyr kan utøve naturlig atferd.

 

Nye krav, regler og driftsformer kan også føre til nye utfordringer fordi dyra som lever i flokk på tilnærmet naturlig vis, etablerer rangordninger innad i flokken.

 

Ny kunnskap og ny teknologi tas i bruk for å ivareta dyras behov.

 

Temming av husdyr er en prosess som har gått over flere århundrer og årtusener. Hvordan det hele startet, vet vi ikke helt sikkert. Men det er grunn til å tro at husdyrhold oppsto flere steder i verden, mer eller mindre uavhengig av hverandre.

Dessuten regner vi med at temminga var en prosess som gikk gradvis, ved at mennesker og dyr fant det fordelaktig å leve nær hverandre og å dra nytte av hverandre. Menneskene hadde åpenbart fordel av å utnytte husdyra og deres produkter, som melk, kjøtt, egg, ull og skinn. Men i mange tilfeller kan vi se for oss at dyra også erfarte at det var fordelaktig å leve i nærheten av menneskene. Der menneskene bodde, var det som regel færre rovdyr enn mange andre steder, og det var i mange tilfeller tilgang på matrester som dyra kunne utnytte. Men i mange situasjoner har det sikkert også vært slik at dyra ble fanget og holdt innesperret av menneskene, som utnyttet dem til mat og trekkraft.

Krav til dyrevelferd

De nye krava om dyrevelferd medfører at dyra på mange måter har det bedre enn tidligere. Men nye krav, regler og driftsformer kan også skape nye utfordringer. Det er fordi dyra som lever i flokk på tilnærmet naturlig vis, etablerer rangordninger innad i flokken, og i mange tilfeller kan de som står nederst på rangstigen, bli dårlig behandlet av de andre. Hos storfe kan vi se at de blir stanget og stengt ute fra fôr eller vann, hos gris kan vi se brutal halebiting, og hos fjørfe kan hakkinga av artsfrender bli veldig brutal. Det er en selvsagt plikt for dem som har ansvar for dyra, å legge til rette for at slike uheldige utslag av det vi kan kalle naturlig atferd i en dyreflokk, blir begrenset så mye som mulig.

 

Verpehøner i innredet bur. Foto.Kravet om å skifte ut gamle bur for verpehøns er et eksempel på nye regler for dyrehold.  

 

Naturlig atferd

En annen følge av at det kommer nye krav om å legge til rette for at dyra skal kunne utøve sin naturlige atferd i større grad enn tidligere, er at gamle hus og innredninger må erstattes med nye – i mange tilfeller lenge før de er utslitt og nedskrevet. Dette koster selvsagt penger for den enkelte bonden. Krav om løsdrift for mjølkekyr eller purker, og krav om utskiftning av gamle bur for verpehøns, har kostet og koster bønder mye penger. Det er derfor viktig at nye regler introduseres gradvis og med rimelig lange overgangsordninger, og at det i en del tilfeller gis støtte til ombygging eller ominnredning. Men for næringa som helhet og for tilliten og støtten til norsk husdyrproduksjon er det viktig at vi tar i bruk ny kunnskap og ny teknologi for å ivareta dyras behov for naturlig atferd.

Løsdriftsfjøs. Foto.Løsdriftsfjøs 

Diskuter

  • Hva innebærer kravet om løsdrift for mjølkekyr, og når skal alle kyr gå i løsdrift?
  • Hva er støvbading, og hvorfor gjør hønene det?
  • Hvordan skal en vagle for verpehøner utformes?
  • Nevn noen grunner til at høner eller griser vil holde seg nær mennesker.
  • Du skal sette bjelle på ei ku i en flokk. Hvordan skal du velge ut den kua som skal bære bjella?
  • Hva tror du kan være bakgrunnen for betegnelsen «hakkekylling»?
  • Nevn eksempler på at bønder du kjenner til, har måttet bygge om fjøs, grisehus eller hønsehus for å tilfredsstille nye krav til dyrevelferd.
Relatert innhold

Aktuelt stoff for