Fagstoff

Håndverk og tidlig industri

Publisert: 03.02.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Laugskiste med metallbeslag og dekor. Foto av gjenstand.   På 1500-tallet var betydningen av håndverk og industri relativt liten. De norske byene var små, så kundegrunnlaget var lite, og bygdefolket klarte stort sett selv å utføre det håndverket de hadde behov for.

Bryggen i BergenBryggen i Bergen var det sentrale knutepunktet for den hanseatiske handelsvirksomheten i Norge.  

Laug

I middelalderen og fram til 1500-tallet hadde norske byhåndverkere vært medlemmer av større laug, eller samlinger av håndverkere, gjennom det tyske hansanettverket. Det hadde gitt anledning til å reise og tilgang på ny kunnskap. Hansanettverket hadde hatt mye innflytelse i de norske byene, særlig Bergen. Med den dansk-norske statens ønske om økt kontroll, ble hanseatenes makt brutt. De fikk valget mellom å flytte eller ta borgerskap og bli vanlige innbyggere i landet. Fra 1560-årene regner man med at hansanettverket ikke lenger hadde innflytelse i Norge.

Norske håndverkere som ikke hadde vært med i de hanseatiske laugene, hadde fått privilegium, eller tillatelse, til å drive næringen sin i en by. Særlig fra 1500-tallet og framover vokste antallet håndverk og håndverkere i takt med at det kom nye næringer. Kongen var forsiktig med å tillate at håndverkerne samlet seg i nye laug. Grunnen var at laugene ville begrense antallet som praktiserte håndverket. For kongen var dette et problem, siden det begrenset produksjonen, men det hindret også fattige og andre i å sikre seg et levebrød.

Tidlig industri

Særlig fra 1750-årene begynte det å vokse fram en tidlig industri. Det ser vi blant annet ved at det var en økning i produksjonen av halvfabrikat, men også fordi stadig flere norskproduserte ferdigvarer ble tilgjengelige. Halvfabrikat er varer som videreforedles til et produkt, for eksempel stål som det blir laget kniver av. Varene var laget både ved siden av gårdsdriften, som håndverk, og på tidlige fabrikker.

Det er vanskelig i ettertid å få oversikt over alle de tidlige industrivirksomhetene i Norge. Årsaken er at mye ikke ble registrert og dokumentert. Fra importen av halvfabrikat som er notert i tollister, er det likevel mulig å få innsikt i noe av det som skjedde. Fra disse listene ser vi at blant annet fargestoffer i økende grad ble innført til Norge. Det forteller at stadig flere var engasjert i farging av tekstiler.

Sukkerhuset på Kalvskinnet i Trondheim, ca 1820. Maleri.i Trondheim ble det anlagt sukkerraffineri på midten av 1700-tallet. 

Porselenmanufaktur. Liten fabrikk som produserer porselen. Illustrasjon fra 1700-tallet. Manufakturer var en slags tidlige fabrikker som samlet produksjonen i ett lokale. 

Produksjonsformer

Det meste av den tidlige industrien skjedde som tilleggs- eller binæring til gårdsdriften. For mange innebar det i praksis at de om kveldene og i perioder med lite aktivitet i jordbruket syslet med håndverk, blant annet trearbeid og tekstilarbeid. Det de produserte, kunne selges på markedet. Inntektene ga litt ekstra penger. For familier på små steder eller med lite tilgang på jord kunne slikt arbeid være en viktig del av inntekten.

Også i byene var det håndverkere. Byhåndverkerne var spesialister som i mindre grad drev eget jordbruk. Ved at byhåndverkerne skaffet seg privilegier, sikret kongen seg mulighet til å kontrollere antallet som praktiserte håndverket, og dessuten kontroll med prisen og kvaliteten på arbeidet. Som en slags gjenytelse for privilegiet gjorde kongen det ulovlig å praktisere håndverk utenfor byene, og uten privilegium. Potensielle kunder måtte altså komme til byhåndverkerne.

På 1700-tallet dukket det også opp «manufakturer». Dette var en slags tidlige fabrikker som samlet produksjonen i ett lokale. De som arbeidet i manufakturene, var ofte folk som ikke fant arbeid noe annet sted. Eierne av manufakturene slapp derfor ofte unna med å betale lave lønner. Ofte, men ikke alltid, var de knyttet til «fattigordningen», og manufakturarbeid hadde derfor gjerne et dårlig rykte.

Den tidlige industrien skiller seg fra den seinere industrien under den industrielle revolusjonen ved at den aldri var særlig stor. Den tidlige industrien var likevel en viktig forutsetning for industrialiseringen, fordi den gjorde befolkningen vant til å forholde seg til et marked. De ble altså vant til å forholde seg til kunder, arbeidsledere og tidsfrister. Samtidig ga inntektene dem erfaring med å være forbrukere og selv prioritere mellom nødvendige varer og luksusvarer.

Oppgaver
Relatert innhold