Fagstoff

Innvendig dreiing

Publisert: 03.02.2016, Oppdatert: 06.03.2017

Karakteristisk for innvendig bearbeiding er at det i nesten alle operasjoner bearbeides med lengre overheng på verktøyene enn ved utvendig bearbeiding. Det er ikke uvanlig at det produseres med overheng på 5−10 ganger verktøydiameteren, mot 1,5−2 ganger høyden på holderen ved utvendig dreiing. Dette stiller store krav til valg av verktøy og skjæredata og ikke minst til oppspenning av verktøyet.

Innvendig dreiing utføres i forborede hull i støpte, smidde eller ekstruderte detaljer. Metoden anvendes først og fremst i operasjoner der det er høye krav til dimensjonstoleranse og overflate.

De typer av dreieoperasjoner som forekommer ved utvendig dreiing, finner vi også ved innvendig dreiing.

Ved utvendig dreiing påvirkes ikke verktøyoverhenget av arbeidsstykkets lengde og dimensjonen på den verktøyholderen som velges for å motstå krefter og belastninger som oppstår i operasjonen. Ved innvendig dreiing begrenses verktøyvalget av detaljens form.

En generell regel ved all bearbeiding er å korte ned verktøyoverheng (L) for at en skal oppnå så god stabilitet som mulig, slik at krav til overflate og verktøyets levetid kan oppnås.

Ved innvendig dreiing bestemmer hullets dybde hva som er det minste overhenget som kan oppnås. Ved større verktøydiameter øker stabiliteten, men også her begrenses mulighetene til den plassen som hullets diameter kan gi oss.

Forholdet L/D mellom diameter og verktøylengde avgjør stabiliteten i operasjonen. Jo mindre forholdet L/D er, desto bedre stabilitet (A) oppnås i operasjonen. Se figuren. Stabilitetsbegrensningene ved innvendig dreiing betyr at ekstra arbeid må legges ned under forberedelsene. Utbøyninger og vibrasjoner kan reduseres med kunnskaper om hvordan skjærekrefter påvirkes av verktøygeometrien og valg av skjæredata, samt hvordan ulike typer dreiebommer og verktøyinnfesting påvirker stabiliteten.

Avstikk og sporstikkteori
Som ved plandreiing mates verktøyet fra arbeidsstykkets periferi mot sentrum mens skjærehastigheten går mot null, men der opphører likheten.

Under bearbeidingen mot sentrum reduseres diameteren, og den radielle skjærekraften vil innvirke slik at materialet brytes av. En tapp dannes i arbeidsstykkets sentrum. En tapp vil alltid bli igjen etter et avstikk, men størrelsen kan reduseres ved tilpasning av mating, geometri eller en støtte for arbeidsstykket. Under avstikkoperasjonen vil det hele tiden finnes materialer på begge sider av skjæret, noe som stiller store krav til tilkomsten. Dette medfører at verktøyene blir smale, og at lengden på dem øker med arbeidsstykkets diameter.