Fagstoff

Nasjonalstaten og nasjonalismen 1945-1990

Publisert: 27.01.2016, Oppdatert: 26.05.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Benito Mussolini og Adolf Hitler kjører sammen i en åpen bil i Munchen i 1940. Foto.  Mussolini og Hitler i Munchen

Over hele Europa ble nasjonalismen sterkt diskreditert etter andre verdenskrig. Tysklands og Italias ideologiske og rasistiske herjinger hadde til fulle vist den destruktive kraften i nasjonalismen. I Norge hadde Nasjonal Samling (NS) gått i ledtog med den tyske okkupasjonsmakten og brukt nasjonalistiske symboler for å fremme sin sak.

Nasjonalstaten fortsatt å foretrekke

I offentligheten gikk man fra å snakke om nasjonalisme til å bruke mindre ladede begreper, for eksempel nasjonalt sinnelag og nasjonal selvstendighet.

Nasjonalstaten fortsatte likevel å være den foretrukne styreformen i Europa i etterkrigstiden. De andre mulighetene – fåmannsvelde eller diktatur – framsto muligens som enda dårligere alternativer. Men det var de statsrettslige sidene av nasjonalismen – folkestyre, likhet og enhet – som ble satt i sentrum.

Kart over Afrika som viser årstall for selvstendighet. Kart. Kart over Afrika med årstall for selvstendighet. 

 

President John F. Kennedy møter Ghanas president Dr. Kwame Nkrumah i 1961. Foto. John F. Kennedy møter Ghanas president Dr. Kwame Nkrumah 

Tenk over

Hva kjennetegner nasjonalstaten etter andre verdenskrig?

Frigjøring av kolonier

I perioden etter andre verdenskrig ble nasjonalismen og kravet om nasjonal selvstendighet rammen om frigjøringen av mange av de tidligere koloniene i Afrika. Under kolonitiden var grensene trukket opp av imperialiststatene uten hensyn til folkegrupper, religion og stammetilhørighet. Derfor måtte disse nye nasjonalstatene finne sine egne veier til identitet og samhold.

Den første kolonien sør for Sahara som fikk sin selvstendighet, var Ghana i 1957. Lederen for nasjonalistpartiet CPP, Kwame Nkrumah, ble landets første president. Landet var under det britiske herredømmet kjent som Gullkysten, men hentet sitt nye navn fra middelalderkongedømmet Ghanariket. Landet bygde sin identitet på å være «the black star of Africa», en stjerne som også finnes i landets flagg. Ghana ble en sentral kraft i frigjøringsbevegelsene i Afrika, og flere nasjonalstater fulgte Ghanas eksempel i årene etterpå.

Av andre eksempler kan nevnes at i Asia fikk India og Pakistan selvstendighet fra Storbritannia i 1947. Bangladesh ble uavhengig fra Pakistan i 1971. I vårt nærområde ble Island skilt fra Danmark og fikk sin selvstendighet i 1944.

FN-flagget. Logo. FN ble opprettet i 1945 for å trygge freden mellom nasjonene.   

 

EU-flagg. Foto.Dagens EU har sin opprinnelse i den europeiske kull- og stålunionen fra 1952.  

Nye overnasjonale organer

Etterkrigstiden så også et behov for å temme kraften i nasjonalstatene, slik at man kunne unngå en ny krig. Derfor ble det opprettet flere overnasjonale organer. De forente nasjoner, FN, ble opprettet i 1945. Organisasjonen skulle trygge freden mellom nasjonene i verden. FNs første generalsekretær, Trygve Lie, var norsk og hadde vokst opp i et arbeiderstrøk på Grorud i Oslo. Haagkonvensjonen fra 1921 og Genèvekonvensjonen fra 1949 var to lovtekster som ble skrevet for å regulere forholdet mellom nasjonalstatene. Blant annet ble det nedfelt regler for krigførende stater.

I Europa ble den overnasjonale europeiske kull- og stålunionen dannet i 1952 for å overvåke handelen med krigsvarer mellom Frankrike og Tyskland. Denne unionen utviklet seg videre til å bli EU (Den europeiske union). De fleste nasjonalstatene i Europa er eller ønsker å være medlemmer av EU i dag. Norge har hatt to folkeavstemninger om medlemskap i EU. Men resultatet både i 1972 og i 1994 ble et nei. Noe av forklaringen på det kan være et ønske om å beholde nasjonal råderett og selvbestemmelse over de rike naturressursene Norge råder over. Det var nettopp denne nasjonale selvråderetten Norge kjempet for i unionen med Sverige gjennom 1800-tallet.

Relatert innhold