Fagstoff

Fôr og fôring

Publisert: 09.11.2016, Oppdatert: 06.03.2017

 

Huskelappen

Vi deler inn husdyra etter hva slags fôr de kan utnytte:

  • drøvtyggere (storfe, sau og geit)
  • enmaga dyr (gris og fjørfe)

Drøvtyggere gulper opp og tygger fôret flere ganger. De har flere mager.

 

Drøvtyggere kan utnytte gras som hovedfôr. Hos drøvtyggere bidrar mikroorganismer i nedbrytinga av maten.

 

Enmaga dyr har én mage slik som menneskene, og må ha mer lettfordøyelig fôr. De har effektiv fôrutnyttelse.

 

Både drøvtyggere og enmaga dyr har sine fordeler og ulemper. Vi trenger begge dyregruppene, og de husdyrartene vi holder her til lands i dag, er godt tilpasset til ressursene vi rår over. Husdyra våre har ei rolle å spille i norsk husdyrproduksjon i dag og framover.

Drøvtyggere

Den viktigste egenskapen til drøvtyggerne er at de har et gjæringskammer i kroppen, i formagene. Der lever det millioner av ulike mikroorganismer som har evnen til å bryte ned kompliserte bindinger i fôrplantene. Dette frigjør næringsstoffene i gras og annet fôr slik at dyra kan utnytte det. Drøvtyggerne og mikroorganismene i formagene lever i et gjensidig avhengighetsforhold som vi kaller en symbiose. Denne egenskapen ved drøvtyggerne gjør at de kan utnytte gras og andre vekster som vi mennesker ikke kan utnytte. Når drøvtyggerne får mulighet til å fungere normalt og utøve sin naturlige atferd, bruker de lang tid på å gå rundt og samle fôr på beitemarkene. Mens de beiter aktivt, svelger de fôret. Mellom periodene med aktiv beiting tar dyra pauser der de gulper opp igjen fôret og tygger det på nytt. Hver bit med fôr kan passere ned og opp igjen gjennom spiserøret flere ganger. Det er denne prosessen med å samle fôr som så gulpes opp igjen og svelges flere ganger, som kalles drøvtygging, og som har gitt navn til denne dyregruppa.

 

Kraftfôrsekk. Foto.Kraftfôrsekk  

 

Kraftfôr. Foto.Kraftfôr 

 

Høy. Foto.Grovfôr 

 

Enmaga dyr

Gris og fjørfe har ikke de samme forutsetningene som drøvtyggerne til å utnytte gras og lignende vekster. Dette er fordi de har bare én mage, slik som vi mennesker. Grisens fordøyelsessystem ligner veldig på fordøyelsessystemet hos mennesket. Gris og fjørfe må få fôr som er lett å fordøye, slik at næringsstoffene i fôret kan bli frigjort og tatt opp i tarmene til dyra uten å bli bearbeidet av mikroorganismer først. I praksis fôrer vi i dag fjørfe og gris med spesialtilpassa kraftfôrblandinger. Tidligere fikk disse dyra ofte skyller og matavfall fra husholdningen på garden, men moderne krav til hygiene gjør at dette ikke lenger er aktuelt. Gris og fjørfe kalles altetere, siden de kan spise fôr som stammer både fra planter og dyr. Drøvtyggere og hest kalles planteetere, siden de er best tilpasset en fôrseddel med mest plantemateriale.

Gras som hovedfôr

Fordelen med drøvtyggere er at de kan ha gras som hovedfôr. I et land som Norge er det en stor fordel. Drøvtyggerne tar vare på og utnytter ressurser som ingen andre kan utnytte. De er derfor helt avgjørende for at vi skal kunne utnytte ressursgrunnlaget både i innmark og i utmark, og for at folk skal kunne bo og arbeide over hele landet. I tillegg forsyner de oss med god og næringsrik mat – og sauen gir oss ull.

Effektiv fôrutnyttelse

Et av de viktigste fortrinna til enmaga dyr er at de har en effektiv fôrutnyttelse. I praksis kan de også bidra til å at en gard kan utvide næringsgrunnlaget, siden fôret i hovedsak er kraftfôrblandinger som uansett må kjøpes utenfra.

 

Diskuter:

  • Hva er en mikroorganisme?
  • Forklar symbiose.
  • Hva er en alteter?
  • Er vi mennesker altetende?