Fagstoff

Nasjonalstatens janusansikt

Publisert: 27.01.2016 (14:15)

Mynt med bilde av et janusansikt. Foto av gjenstand.  

Det blir gjerne hevdet at nasjonalismen og nasjonalstaten har et «janusansikt». Den romerske guden og portvokteren Janus hadde to ansikter, et som vendte framover og et som vendte bakover. Janusansiktet brukes ofte som symbol dersom en sak har både positive og negative sider.

Så langt har vi stort sett beskrevet nasjonen og nasjonalstaten slik den framsto i perioden fram mot første verdenskrig. Vi har hørt om nasjonalstaten som en positiv, samlende og demokratisk kraft. Den fungerte som ramme om demokratisering og lot stadig større deler av befolkningen ta del i styre og stell. Og den ga menneskene fellesskap gjennom historie, språk og kultur. Seinere skal vi se at de skandinaviske nasjonalstatene ble trygge rammer for utviklingen av velferdsstaten etter andre verdenskrig. Men etter hvert som 1900-tallet skred fram, begynte en rekke av nasjonalismens problemer å komme for dagen. Janusansiktets bakside begynte å tre fram ...

Minoriteter i nasjonalstaten

For samtidig som nasjonalismen kunne virke samlende, var det sjelden slik at en nasjonalstat besto av kun én folkegruppe. I stater med minoriteter som ikke passet inn i den nasjonalistiske modellen, kunne minoritetenes kultur og språk bli undertrykt av majoritetens kultur og språk. Nasjonalstaten fikk etter hvert mange redskaper for kulturell og politisk ensretting. Skoleverket var et av de viktigste områdene. Undervisningen ble gjennomført på statens offisielle språk. På den måten ble den yngre generasjonen presset til å snakke majoritetens språk og å lære om majoritetens kultur og historie. Et eksempel her er de ungarske skolelovene, som ble innført i det slovakiske språkområdet i 1906. De påbød at all undervisning skulle foregå på ungarsk. I Norge ble det i 1898 ikke bare forbudt å undervise på samisk, men samiske barn fikk heller ikke lov til å snakke samisk, verken i klasserommet eller i skolegården.

Folkemord

I de aller verste tilfellene av kulturell og etnisk ensretting forsøkte man også å utradere hele folkegrupper. I prosessen med å samle Tyrkia i 1916–1919 ble hundretusenvis – kanskje opp mot 1,5 millioner – armenere drept og enda flere fordrevet fra sine hjem i Anatolia.. Begrepet «folkemord» oppstod under andre verdenskrig og betegner systematiske drap på og massakrer av bestemte folkegrupper. Holocaust er selve kroneksemplet på hvor galt det kunne gå. Opp mot seks millioner jøder ble utryddet av den tyske nasjonalsosialistiske regjeringen i løpet av andre verdenskrig. Seinere er det også blitt begått folkemord blant annet på minoriteter i Kambodsja i 1975–1979, på muslimer i Bosnia i 1991–1996 og på tutsier i Rwanda i 1994.

Oppgaver
Relatert innhold

Generelt