Fagstoff

Liberal periode, 1870-1914

Publisert: 27.01.2016 (13:06)

Innvielse av det italienske parlamentet i 1860. En stor forsamling med menn og italienske flagg fra balkongene. Maleri.Innvielsen av det italienske parlamentet

Perioden fra omkring 1870 og fram til første verdenskrig var en liberal periode i verdenshistorien. Tanker om personlig frihet og menneskers rett til å bestemme over egne liv gikk hånd i hånd med tanker om nasjonal selvbestemmelsesrett. 

Den engelske politikeren William Pitt taler i det britiske underhuset i 1793. Maleri. Flere vestlige land fikk parlamentarisme på 1800-tallet, mens England hadde hatt det siden 1600-tallet.  

Parlamentarisme

Flere av de vestlige nasjonene, deriblant Italia, fikk innført parlamentarisme. Parlamentarisme vil si at den folkevalgte forsamlingen (i Norge Stortinget) velger statsminister og regjering. Tidligere, under eneveldet, hadde det vært vanlig at regjeringen ble utpekt av kongen. Ikke alle demokratier hadde parlamentarisme (for eksempel Norge i perioden 1814–1884), mens England hadde hatt det siden 1600-tallet.

Portrett av den italienske firhetsforkjemperen Giuseppe Garibaldi. Foto. Giuseppe Garibaldi kom fra fattige kår og ble en populær leder. Han fikk samlet en hær av mange tusen frivillige soldater som inntok Sicilia og Roma.

Italias samling

Perioden var også preget av uro og krigsfare. Det vi i dag kjenner som Italia, besto ved midten av 1800-tallet av mange småstater. Noen stater, blant annet Lombardia og Venezia, tilhørte Østerrike. Andre stater var selvstendige. Det selvstendige kongedømmet Sardinia var ledende i samlingen av Italia. Statsminister Cavour fikk med hjelp fra Frankrike samlet de norditalienske statene under seg. Befolkningen i disse statene hjalp også selv til ved å gjøre opprør for å innføre stemmerett. De søritalienske statene ble vunnet ved hjelp av frihetskjemperen Guiseppe Garibaldi i 1861. Kong Victor Emmanuel 2. fra kongehuset Savoy på Sardinia ble valgt til konge i det nye Italia. Kongehuset Savoy ble i samtiden oppfattet som «opprinnelig» italienske. De ble et viktig kulturelt og historisk symbol for samlingen. Dette kongehuset satt ved makten fram til Italia ble republikk i 1946.

Portrett av Otto von Bismarck. Foto. Otto von Bismarck samlet de tyske statene til én nasjonalstat.  

Samlingen av Tyskland

Samlingen av Tyskland ti år seinere, i 1871, liknet på mange måter prosessen som hadde foregått i Italia. Her var Preussen den ledende staten. Det var den preussiske statsministeren Otto von Bismarck som ledet an. Han var egentlig ingen nasjonalist, men han mente at Preussens stilling ville bli sterkere dersom man fikk samlet Tyskland. Bismarck satte i gang en storstilt industrialisering og militarisering av Preussen. Ved hjelp av krigføring og alliansebygging fikk han samlet de tyske statene til én nasjonalstat. Bismarck spilte på tyske nasjonale følelser mot Østerrike og Frankrike. Samlingen ble fullført ved at Bismarck beleiret Paris med en tysk hær. «Det tyske imperiet» ble erklært på det franske slottet Versailles 18. januar 1871.

Nasjonalisme andre steder i verden

Nasjonalismen kunne fungere som en samlende idé også i andre deler av verden. Da Australia ble samlet og fikk sin selvstendighet i 1901, besto landet av mennesker med ulik etnisk og kulturell bakgrunn. Australia ble så med i første verdenskrig på alliert side. Det blir ofte sagt at den australske nasjonen først ble skapt, eller «våknet», da omkring 9000 australske soldater omkom ved slaget ved Gallipoli utenfor Tyrkia mellom april 1915 og januar 1916. Her fikk Australia den felles «mytiske» historien som samlet folket i sorg over de tapte soldatene. 25. april, eller Anzac day, er årsdagen for ilandsettelsen ved Gallipoli og er den dag i dag en av de viktigste nasjonale høytidsdagene i Australia. ANZAC står for «Australian and New Zealand Army Corps».

Oppgaver
Relatert innhold