Fagstoff

Lese som en historiker

Publisert: 13.01.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Fragment av et romersk militærdiplom, skrevet på Latin. Foto av kilde. Fragment av et romersk militærdiplom

Å arbeide med historie krever at vi utøver kildekritikk – at vi leser som historikere. Mange oppfatter historie som noe som er avsluttet, at det er fortellinger med fasitsvar - og det man skal lære i skolen er å huske datoer, hendelser og personer. Men det er ikke det som er det viktigste.

Historie handler om å tenke, ikke huske. Det handler om å sammenligne ulike historier, se ulike perspektiver. Historie har betydning, ikke bare fordi de forteller hva historikere arbeider med - men fordi det forbereder oss som innbyggere i dagens samfunn. Vi lever i et demokratisk samfunn, som er avhengig av at borgerne deltar aktivt, at vi stemmer og har en offentlig debatt. Deltakelse i samfunnslivet gjør at vi må kunne vurdere informasjon kritisk. Det er så mange historier som kommer gjennom massemedia - hvilke skal du tro på? Så mange historier fra fortiden - hvordan vet vi hva som skjedde?

En utfordring er at folk husker feil, andre endrer sin forklaring, noen holder informasjon tilbake. Man lærer ulike ting til ulike tider, og forteller ut fra nye kontekster. Dette skjer ikke bare i dag, dette har skjedd til alle tider. For å skape mening må man lytte og lese nøyaktig, og man må stille spørsmål.

  • Hvilke kilder skal man tro på og hvordan skal man avgjøre dette? Hvor og når kommer kilden fra er det første spørsmålet - og gjerne før man leser selve teksten eller ser på bildet.
  • Hva slags kilde er det? vet vi når kilden er fra - samme dag eller laget senere? Forteller kilden sannheten eller prøver den å legitimere et syn/skape en form for alibi?
  • Det neste punktet er kontekstualisering - å visualisere hendelsene i tid og sted, sette dem inn i en sammenheng. Var det sommer, vinter - varmt, kaldt? Hva skjedde i eller rundt hendelsen, hvordan var situasjonen for de som var tilstede?
  • Lese nøye; hva blir sagt og hvordan blir det sagt? Hva slags språk brukes? Gir innholdet mening?
  • Man kan ikke bare ta en kilde og si dette er fakta. Man må sammenligne med andre kilder. Er viktige detaljer de samme i flere kilder - eller er det uenighet om dem?

Framfor å si at konklusjonene er fakta kan vi gjennom å undersøke lære mye om hva som egentlig skjedde. Kanskje vi ikke kan avgjøre helt hva som egentlig skjedde, men spørsmålene gjør at vi kan se historie som et sett av historier som venter på å bli undersøkt. Vi kan bygge argumenter som er støttet av bevis for hva vi tror skjedde gjennom å sjekke kilde, sette hendelse i kontekst, lese nøye og sammenligne kilden med andre kilder.

Oppgaver