Fagstoff

Oppsummering: Styreformer i Europa

Publisert: 13.01.2016 (11:31)

Åpningen av stenderforsamlingen i Versailles, 5. mai 1789. Illustrasjon. Åpning av stenderforsamlingen i Versailles, 5. mai 1789

Styreformene i Europa i perioden 1500 til 1800 endret seg for det meste med utgangspunkt i den samme styreformen, nemlig adelsveldet. Sammen med kongen var de tre stendene – de geistlige, adelen og den frie bonde-/bybefolkningen – de sentrale gruppene.

Kongen var den øverste av de landeiende adelsmennene og ble valgt av riksrådet, som besto av representanter for adelen. Stendermøtet ble samlet enten for å hylle en ny konge eller for å forhandle fram eller godkjenne nye skatter. Forholdet mellom stendene, og makten de hadde, varierte over tid og fra land til land. Mange steder var særlig bøndene holdt helt utenfor.

Mange stater innførte enevelde i løpet av 1500-, 1600- og 1700-tallet, og det innebar at kongen tok makten fra stendene. I noen land, slik som i Danmark-Norge, skjedde dette nærmest som et kupp. Sentralisering av makt var viktig for de eneveldige kongene. De bygde ned den regionale makten til adelen, som hadde kjennetegnet adelsveldet. I stedet innførte de nye administrasjonssystemer, som ble lagt direkte under kongen. Denne administrasjonen skulle bidra til en mer effektiv drift av staten, men også sikre at embetsmenn, og befolkningen generelt, hadde sin lojalitet knyttet direkte til kongen.