Aktualitet

Avisdød? Hva med avisfødsel?

Publisert: 06.01.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Portrett av Sven Egil Omdal. Fotografi.  

Mediestemmer

Sven Egil Omdal er fast skribent for faget medie- og informasjonskunnskap i NDLA.

 

Omdal er journalist og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad.

 

Mange kjenner ham fra spaltene Medieblikk og Fripenn i flere norske aviser.

 

 

Dette er saken

Her er 24 nye nettaviser som blåser i mediekrisen 

 

yttårsfeiring med fyrverkeri ved Oslo rådhus og Aker brygge. Fotografi.  

Kutt, kutt, kutt, drønnet det. Nyttårslyden fra stormklokkene i de store mediehusene var så mørk og tung at det var lett å overse de mange små stjerneskuddene, blaffene av lys som signaliserer at det er håp for journalistikken, også i 2016.

Mediekommentar av Sven Egil Omdal

Ikke alle innledet det nye året med Champagnegaloppen. «2016 åpner med nye kutt i VG, Dagbladet, NRK og Bergens Tidende. 283 journalister mistet jobben i fjor», skrev Klassekampen. «Nye store kutt i mediebransjen. Betydelig nedgang i digitale inntekter», meldte fagbladet Journalisten. Godt nytt år, liksom!

Dagens Næringsliv fulgte opp. «Klart det er tøft og vanskelig», lød overskriften på et intervju med Øyulf Hjertenes, ny sjefredaktør i Bergens Tidende. Ikke alle kollegene hans sier det samme, men alle mener det. I hvert fall alle som strever med å holde oppe kvaliteten i de etablerte, gamle avisene.

Noen av redaktørene og journalistene er rammet av det som ble kalt battle fatigue, krigstrøtthet, før tilstanden fikk fjongere diagnoser. De mange årene med utelukkende negative meldinger skaper apati og en defaitistisk følelse av at slutten bare kan utsettes, ikke forhindres.

Men fordi det ennå stort sett er journalister i de etablerte mediene som skriver om mediene, er det ikke så lett å oppdage de mange nye spirene som dukker opp i lysningene. Det måtte en gründer som Gard Lehne Borch Mikalsen til. På seg selv kjenner man som kjent andre. I løpet av 2015 klarte enmannsbedriften Medier24.com å utfordre både Kampanje, Journalisten, Klassekampen og Dagens Næringsliv som stedet å henge ut for alle som vil vite hva som foregår i norsk presse.

I november laget Borch Mikalsen antakelig årets mest oppbyggelige mediesak: En oversikt over 24 nye norske nettaviser, nyskapninger fra Finnmark i nord til Aust-Agder i sør.

Én av dem er Nordre Aker Budstikke, som ofte produseres over en americano på Åpent Bakeri i Ullevål Hageby. Den lille lokalavisa for Oslo-bydelen med flest studiepoeng, passerte en million sidevisninger etter drøye ni måneder. De to eierne og redaktørene, Kristin Tufte Haga og Karl Andreas Kjelstrup, har, som mange andre av de nye nettavisgründerne, startet med sluttpakker fra tidligere arbeidsgivere og ser optimistisk på 2016 og årene deretter.

Oversikten til Medier24.com inneholdt lokalaviser, nisjesteder for olje, sport, nyheter fra Afrika eller fra Nordkalotten, en gründeravis for gründere og et digitalt fagblad for laksenæringen. Mange av disse, kanskje de fleste, vil ikke lykkes, noen blir raskt kjøpt opp av etablerte mediehus, andre blir skviset ut av markedet av konkurrenter med større muskler. Men noen vil bite seg fast, noen vil bidra til at journalistikken tilpasser seg et sterkt endret økonomisk landskap. Nytt liv av daude gror.

Tendensen er den samme i andre land, hvor de gamle avishusene sliter minst like tungt som i Norge. I Mainz i Tyskland eksperimenterer den nye lokale nettavisen Merkurist med programvare som skal trekke leserne dypere inn i de redaksjonelle prosessene. Hvis mange nok markerer at de er interessert i et tips eller et tema, settes saken ut til en eller flere av de 15 unge journalistene i staben. Leserne kan abonnere på spesielle saker og tema, og inviteres til selv å delta med observasjoner fra lokalmiljøet. Noen av sakene begynner som leserproduserte nyhetssaker og overtas av profesjonelle journalister når mange nok lesere har markert at de er interessert. Ingen av ideene er helt nye, men de er sjeldne i en så konservativ presse som den tyske.

Mange kommer til å snakke med dommedagsrøst om utviklingen i norske medier også i 2016, og de kommer til å få rett, et stykke på vei. Men det kan lønne seg å lytte også til de små og spede lydene. Det kan være fremtiden som er i ferd med å trenge seg på.