Oppgave: Kildeoppgave

Brevet fra Amsterdam

Publisert: 20.01.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mennesker og skip ved en hollandsk kanal. Maleri.Maleriet av Hendrick Avercamp viser hverdagslivet ved en hollandsk kanal på 1600-tallet. 

I 1600- og 1700-årene reiste mange norske ungdommer utenlands for å skaffe seg et levebrød. Utvandringen hadde et særlig stort omfang i bygdene vest for Kristiansand, med Amsterdam og andre byer i Nederland som fremste reisemål.

Barn og voksne i festlig lag. Maleri.Det lystige livet i Amsterdam kunne nok virke forlokkende på fattige og gudfryktige nordmenn. Bildet «Helligetrekongersfest» ble malt av Jan Steen i tidsrommet 1660–1670. Klikk på bildet for å se en større versjon. 

 

Kilde

Se brevet fra Amsterdam i originalversjon, og les om innholdet i brevet:

 

Brev fra Kristen Steffesen i Amsterdam 1698     

 

Oppgave 1

 

På 1600-tallet var lese- og skrivekyndighet lite utbredt blant vanlige folk. I samlingen av private gårdsarkiv ved Statsarkivet i Kristiansand finnes likevel enkelte brev fra utvandrede nordmenn i Holland til slektninger hjemme.

 

Før du svarer på spørsmålene i denne oppgaven, må du lese om brevet fra Kristen Steffensen, datert Amsterdam 15. mai 1698, og den relaterte fagartikkelen «Nederland – mulighetenes land på 1600- og 1700-tallet».

 

  1. Republikken «De forente Nederlandene» (Nederland) løsrev seg fra spansk herredømme i 1581, og hadde sin storhetstid midt på 1600-tallet. Hva preget denne tidsperioden i Nederland, og hvor kom velstanden fra?
  2. Hva var grunnen til at mange norske ungdommer dro til Nederland på 1600- og 1700-tallet?
  3. Hvorfor tror du det var spesielt mange unge fra Vest-Agder som dro dit?
  4. Hvor mye kunne en tjenestejente tjene i året i Nederland på denne tida?
  5. I brevet fra Amsterdam skriver Kristen Steffensen at han sender to pund tobakk til mora og en tobakksdåse til svogeren. Mora får også en riksdaler og en slettdaler. Hva var den historiske opprinnelsen til riksdaleren, og hva ble kalt for en «slettdaler» på folkemunne? Søk på Internett etter informasjon.
  6. Kristen Steffensen vendte aldri tilbake for å overta gården i Hallandvik. Som så mange andre nordmenn fant han seg en kone i Amsterdam. Omtrent hvor mange nordmenn giftet seg i Nederland på 1600- og 1700-tallet?
 

skip ved Kapp det gode håp. Maleri.Skip fra Det hollandske østindiske kompani ankommer Kapp det gode håp, 1652.  

Kilde

Lister tingbok 54, fol. 272b   

 

Oppgave 2

 

Mange av sporene vi har etter arbeidsvandrerne som dro fra Norge til Nederland på 1600- og 1700-tallet, er tingsvitner som bekrefter at vedkommende er død, og at arven skal tilfalle slektninger i Norge. Ett slikt tingsvitne finner vi i Lister tingbok 54, fol. 272b. Studer denne kilden nøye.

 

  1. Når dro Askild Gundersen til Nederland, og hvilket navn tok han der?
  2. Mange norske gutter ble hyret av Vereenigde Oostindische Compagnie (VOC), Det nederlandsk-ostindiske handelskompani. Hvilke områder var det som gikk under betegnelsen «Øst-India»?
  3. Hvorfor var det lett for nordmenn å få hyre i VOC, og hvorfor var dette en risikabel jobb?
  4. Matros Askild Gundersen døde på seilas med skipet Goud Schalchx oord. Hvor stor andel av de norske sjøfolkene som jobbet for VOC, døde i tjeneste?
  5. Hvor bodde familien til Askild Gundersen på det tidspunktet tingretten ble holdt?
  6. Askild Gundersen etterlot seg mor, en søster, og seks halvsøsken. Hvorfor var det stefaren, og ikke moren Dordi Askildsdatter, som krevde arven etter han i tingretten?
 
Relatert innhold