Fagstoff

Forklaringer til vokabular i leksjon 10

Publisert: 24.05.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

  • 怎么办 zěnmebàn = «Hva skal vi gjøre?».
  • 还是 háishi = «fremdeles»; «bør heller».
  • huì = «kommer til å ...».
  • 这样 zhèyàng = «på denne måten».
  • yào kan bety «ikke ...!».
  • 如果 rúguǒ = «hvis».
  • jiù uttrykker at noe skjer tidligere enn forventet.
  • cái uttrykker at noe skjer senere enn forventet.
  • 除了… chúle ... = «i tillegg til ...».
  • 正在 zhèngzài uttrykker at noe skjer akkurat nå.

Kinesiske tegn. Betydning: vokabular. Illustrasjon.  Under følger forklaringer til vokabular for dialogen Transport.

1. 怎么办? Zěnmebàn?

怎么办 zěnmebàn er et fast uttrykk, som likevel følger mønsteret 怎么 zěnme + verb. Verbet bàn betyr «å gjøre» / «å håndtere», og direkte oversatt betyr uttrykket «Hvordan håndtere?». Det brukes som et konkret spørsmål når man er usikker på hvordan man skal håndtere en gitt problemstilling, men kan også brukes som et litt fortvilt utsagn: «Hva skal vi gjøre?!».

Sammenlign med setningen under (se også leksjon 11, punkt 1 og 3):

我教你们怎么坐地铁,好吗?
Wǒ jiāo nǐmen zěnme zuò dìtiě, hǎo ma?
«Jeg lærer dere hvordan dere skal ta T-banen, OK?»

Her ser vi hvordan 怎么 zěnme foran verbet zuò konkret etterspør hvordan man skal ta T-banen.

2. 我还是喜欢打车,很方便

Mønsteret over er en uttrykksform vi bruker når vi vil uttrykke at vi foretrekker noe, eller at noe anses som det beste alternativet. Det er avledet av 还是 háishi – «fremdeles være», som er beskrevet i grammatikken. Eksempelsetningen kan forstås slik: «Jeg er fremdeles slik at jeg liker å ta taxi». Taleren står her overfor et alternativ, som er å ta T-bane istedenfor taxi, men overfor dette valget er han/hun fremdeles en som foretrekker å ta taxi.

Eksempel:

我还是觉得打车方便。
Wǒ háishi juéde dǎchē fāngbiàn.
«Jeg synes fortsatt at å ta taxi (sammenlignet med noe annet) er mest praktisk.»

En annen struktur med 还是 háishi + ba er også vanlig, men har en litt annen betydning:

我们还是打车吧。
Wǒmen háishi dǎchē ba.
«Vi bør heller ta taxi.» / «La oss heller ta taxi.»

ba som del av dette mønsteret er valgfritt og betyr «å burde ...». Sammenlign med 应该 yīnggāi.

Se også pkt. 3 under grammatikk.

3. huì – «kommer til å ...»

…可是现在打车会很慢,而且打车很贵!
... kěshì xiànzài dǎchē huì hěn màn, érqiě dǎchē hěn guì!
«... men nå vil det ta lang tid å ta taxi, og det er dyrt!»

huì skiller seg fra yào i den forstand at huì kun uttrykker at noe kommer til å skje (at det er sannsynlig eller er en logisk konsekvens av noe). yào inneholder et (ofte sterkt) element av vilje.

Sammenlign:

我要去中国。                «Jeg skal/vil gjerne dra til Kina.»
Wǒ yào qù Zhōngguó.


我会去中国。                 «Jeg kommer til å dra til Kina.»
Wǒ huì qù Zhōngguó.

4. 这样 zhèyàng

好的,这样我们可以省钱。好主意!
Hǎode, zhèyàng wǒmen kěyǐ shěngqián. Hǎo zhǔyì!
«OK, på denne måten kan vi spare penger. God idé!»

这样 zhèyàng / 那样 nàyàng – «på denne måten / på den måten» – brukes til å beskrive en gitt måte å gjøre noe på. De kan stå foran subjektet eller foran verbet. 这么 zhème og 那么 nàme kan derimot kun stå foran verbet.

I tillegg beskriver 这么 zhème / 那么 nàme (eller 这样 / 那样 hvis foran verbet) kun måten verbet som de står rett foran, utføres på. Men når 这样 / 那样 kommer foran subjektet, slik som i setningen over, uttrykker det ofte en kondisjonal betydning. Det vil si at den uttrykker betingelsene/forutsetningene som, hvis de blir innfridd, ligger til grunn for det som sies i resten av setningen.

«这样我们可以省钱。» uttrykker dermed at under visse betingelser (i dette tilfellet at man tar T-bane istedenfor taxi) kan det spares penger.

Sammenlign:

他喜欢这样/这么省钱。
Tā xǐhuan zhèyàng/zhème shěngqián.
«Han liker å spare penger på denne måten.»
(for eksempel ved å putte hundre kroner på en sparegris hver uke, i motsetning til for eksempel å overføre månedlig til en sparekonto)

这样,他可以省钱。
Zhèyàng, tā kěyǐ shěngqián.
«På denne måten kan han spare penger.»
(for eksempel hvis han ikke spiser ute i ukedagene)

5. yào

我们是学生,不要花太多钱!
Wǒmen shì xuésheng, bú yào huā tài duō qián!

yào kan brukes på litt forskjellige måter:

不要 bú yào kan være en annen form av uttrykket bié + verb! = «Ikke + verb!»

Eksempel:
不要去!
Bú yào qù! / 别去! Bié qù! – «Ikke dra!»

I eksempelsetningen øverst brukes ikke yào til å gi noen andre en ordre (= imperativsetning: «Ikke …!»), men i stedet til å uttrykke hva subjektet eller objektet i setningen selv ikke må eller ikke burde gjøre: «Vi er studenter, (vi) må/bør ikke bruke for mye penger!».

6. 如果…的话…

如果 rúguǒ innleder en hvis-setning, og jiù kan brukes i andre halvdel for å innlede konsekvensen. Ofte henger også 的话 de huà bakpå hvis-delen av setningen.

Eksempel:

如果你不吃(的话),我(就)吃。
Rúguǒ nǐ bù chī (de huà), wǒ (jiù) chī.
«Hvis ikke du spiser (den/det), så gjør jeg det.»

如果 rúguǒ og 要是 yàoshi er synonyme (betyr det samme) og kan brukes om hverandre. jiù er likeledes valgfritt i andre leddsetning for begge, men er som regel oftere med enn ikke.

7. Adverbene   jiù og   cái

jiù uttrykker at noe skjer tidligere enn forventet, og kan oversettes med «allerede (da)».

我们八点上课,可是我七点半来学校。
Wǒmen bā diǎn shàngkè, kěshì wǒ qī diǎn bàn jiù lái xuéxiào.
«Vi har time klokka åtte, men jeg kommer til skolen allerede halv åtte.»

uttrykker derimot at noe skjer senere enn forventet, og kan oversettes med «først (da)».

我们八点上课,可是他八点半来。
Wǒmen bā diǎn shàngkè, kěshì tā bā diǎn bàn cái lái.

«Vi har time klokka åtte, men han kom først halv ni.»

Husk at som adverb må jiù og cái komme rett foran verbet. Legg merke til understrekingen.

8.  除了…以外,还 / 也…

除了省钱以外,还可以省时间!
Chúle shěngqián yǐwài, hái kěyǐ shěng shíjiān!

Denne strukturen brukes til å uttrykke «i tillegg til, så …» og brukes med ...

hái hvis det som kommer i tillegg, er objektet:
除了你以外,她还喜欢我。
Chúle nǐ yǐwāi, tā hái xǐhuan wǒ.
«I tillegg til deg liker hun også meg.»

hvis det som kommer i tillegg, er subjektet:
除了你以外,她也喜欢我。
Chúle nǐ yǐwài, tā yě xǐhuan wǒ.
«Hun liker meg også, i tillegg til deg.» (= du liker også meg)

hái:

我除了吃饭以外,还喜欢睡觉。
Wǒ chúle chīfàn yǐwài, hái xǐhuan shuìjiào.
«I tillegg til å spise liker jeg også å sove.»

 

我除了你以外,还喜欢美玉。
Wǒ chúle nǐ yǐwài, hái xǐhuan Měiyù.
«I tillegg til deg liker jeg også Meiyu.»

Merk at 除了…以外 -delen like gjerne kan komme foran subjektet. Sammenlign med dette: 

除了吃饭以外,我还喜欢睡觉。
Chúle chīfàn yǐwài, wǒ hái xǐhuan shuìjiào.

除了你以外,我还喜欢美誉。
Chúle nǐ yǐwài, wǒ hái xǐhuan Měiyù.

yě:

Hvis subjektet* også gjør/er noe, er det vanlig å bruke yě istedenfor hái. Sammenlign:

除了挪威人以外,中国人也喜欢喝啤酒。
Chúle nuówēirén yǐwài, zhōngguórén yě xǐhuan hē píjiǔ.
«I likhet med nordmenn liker også kinesere å drikke øl.»

 *Subjektet er ikke det som står mellom 除了 chúle og 以外 yǐwài, altså 挪威人 nuówēirén.

I eksempelsetningen fra leksjonsteksten, 除了省钱以外,还可以省时间!Chúle shěngqián yǐwài, hái kěyǐ shěng shíjiān!, er subjektet utelatt, men kjent ut fra konteksten. Det kunne også ha stått 除了省钱以外,我们还可以省时间!Chúle shěngqián yǐwài, wǒmen hái kěyǐ shěng shíjiān!. dōu kan også brukes i denne konstruksjonen, da med betydningen «bortsett fra». Eksempel:

除了我以外,(他们)都不想去。
Chúle wǒ yǐwài, (tāmen) dōu bù xiǎng qù.
«Bortsett fra meg vil ingen dra.»

除了我以外,(你们)都是学生。
Chúle wǒ yǐwài, (nǐmen) dōu shì xuésheng.
«Bortsett fra meg er alle studenter.»

9. 正在 zhèngzài 

地铁正在进站。 Dìtiě zhèngzài jìnzhàn.

正在 zhèngzài er et adverb som brukes til å uttrykke at handlingen utføres/skjer i øyeblikket som beskrives. Setningen over kan oversettes med «T-banen ankommer perrongen akkurat nå / i dette øyeblikk». 正在 zhèngzài plasseres foran verbet. Eksempel:

他正在看书。                 «Han leser akkurat nå.»
Tā zhèngzài kànshū.

 

孩子正在吃饭。            «Barna spiser akkurat nå.»
Háizi zhèngzài chīfàn.