Fagstoff

Styreformer i Europa

Publisert: 13.01.2016 (11:24)

Fredrik 3. blir hyllet som arvekonge i København i oktober 1660. Maleri. Hyllingen av kong Fredrik 3. vinteren 1660 samlet store folkemengder i København.

Styreformer kan skifte, og noen ganger ganske hurtig. Dagens demokratiske styreform i Europa er bare om lag 200 år gammel. Den erstattet eneveldet, som dominerte som styreform i Europa på 1600- og 1700-tallet (og noen steder langt inn på 1800-tallet). Eneveldet bygde på et eldre system som kalles adelsveldet (føydalismen).

Styreformen i en stat forteller hvem i samfunnet som har makt, og hvordan de har mulighet til å påvirke beslutninger. Det er særlig gjennom administrasjonen av statsstyringen at vi tydelig kan se hvor i samfunnet makten ligger. I den demokratiske styreformen vi har i Norge i dag, ligger makten hos folket. Folket har valgt Stortinget, som er utgangspunkt for regjeringen og andre beslutningsorgan. Under eneveldet lå makten hos kongen, mens det under adelsveldet lå hos regionale adelsherrer.

Perioden fra 1500 til 1800 er kjennetegnet av at tankene om styreformer og hvordan en stat skulle styres, mest dreide seg om den praktiske maktutøvelsen. Diskusjonene endret seg fra å dreie seg om teori, moral og idealer uten særlig rot i virkeligheten til å handle om den praktiske driften og organiseringen av staten. Styreformene som vokste fram i Europa, hadde mye til felles, men lokale forhold førte også til lokale tilpasninger. Disse tilpasningene varierte ikke bare fra stat til stat, men gjerne også innad i en stat.

I dette opplegget skal vi se på hva som kjennetegnet statsstyringen i Europa, og særlig Danmark-Norge, fra ca. 1500 til slutten av 1700-tallet.

Relatert innhold