Fagstoff

Forklaringer til grammatikk i leksjon 11

Publisert: 08.06.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

  • 不怎么样 bù zěnmeyàng = «ikke særlig (bra)».
  • Gjentakelse av handlingsverb uttrykker at verbet gjøres i liten grad.
  • Subjektet er ikke alltid en person.
  • hái kan bety «fremdeles».
  • ba uttrykker forslag, antakelse eller motvillig aksept.
  • 有可能 yǒu kěnéng = «kanskje».
  • 之前 zhīqián = 以前 yǐqián.
  • 这么 zhème = «på denne måten».
  • yòu brukes om gjentakelse som har funnet sted.
  • kuài kan fungere adverbialt.
  • Tallet 1 utelates ofte foran målord i muntlig kinesisk.

Kinesiske skrifttegn. Betydning: grammatikk. Illustrasjon.  1. 不怎么样 bù zěnmeyàng

Tidligere har vi lært at uttrykket 怎么样 zěnmeyàng brukes til å spørre om hvordan noen eller noe er. Kanskje litt lite intuitivt, men vi kan også nekte selve uttrykket 怎么样 zěnmeyàng for å uttrykke noe litt annet, nemlig at noe «ikke er noe særlig». 不怎么样 bù zěnmeyàng kan ses på som et fast uttrykk, som også kan brukes når 怎么样 zěnmeyàng ikke forekommer i et spørsmål rett før i konteksten. 不怎么样 betyr «ikke særlig (bra)».

2.  看看 kànkan

På kinesisk kan handlingsverb gjentas, det vil si komme to ganger etter hverandre. Hvis verbet har to stavelser, som verbet 认识 rènshi, gjentas det etter følgende mønster: ABAB; 认识认识 rènshi renshi. Gjentakelse har flere funksjoner på kinesisk, avhengig av ordklassen til ordet som gjentas. Med handlingsverb, som kàn og 认识 rènshi, går betydningen over fra «å gjøre verbet» til «å gjøre verbet litt». Gjentakelse av handlingsverb har altså som funksjon å uttrykke at verbet gjøres i liten grad eller bare for en kort stund.

看书 kànshū – «å lese bok»

看看书 kànkan shū – «å lese litt i en bok»

3. Subjekt – predikat

Det er viktig å være klar over at subjektet i en setning ikke nødvendigvis alltid er den som utfører en handling, men like gjerne kan være den/det som setningen handler om. Predikatet er den delen som sier noe om eller beskriver subjektet. I setningen 天气预报怎么说? Tiānqì yùbào zěnme shuō? – «Hva sier værmeldingen?» – er jo ikke værmeldingen en person, men likevel den/det som «sier noe». I denne setningen inneholder predikatet et spørreord, 怎么 zěnme, slik at fokuset er på hva subjektet sier, noe som besvares i den påfølgende setningen:

天气预报
Tiānqì yùbào 

怎么说?
zěnme shuō? 

«Værmelding

 

sier hva?»

 

预报说
Yùbào shuō 

白天一直下雨。
báitiān yìzhí xiàyǔ. 

«Værmelding – sier

dagtid – hele tiden – regner.»

怎么 zěnme er spesielt som spørreord fordi det fungerer adverbialt, det vil si at det står foran verbet og spør om utførelsen av verbet, og ikke etter verbet (der det som regel spør om verbets objekt). Eksempel:

怎么去? Zěnme qù? – «Hvordan drar man (til et sted)?»

怎么做?
Zěnme zuò? – «Hvordan gjør man (noe)?»

4. Adverbet   hái

晚上还要下雨吗?     –     Skal det fortsatt regne i kveld?
Wǎnshang hái yào xiàyǔ ma?

Ordet hái er et adverb og plasseres derfor foran verbet, men har som nevnt flere betydninger på kinesisk. I denne sammenhengen betyr det «fremdeles; fortsatt; ennå; mer». Se punkt 3 under grammatikkforklaringene til forrige leksjon.

5. Modalpartikkelen ba

Partikkelen ba har også flere betydninger. De tre viktigste er som følger:

I. Mildt forslag/oppfordring
我们吃中国菜吧!
Wǒmen chī Zhōngguó cài ba!
«La oss spise kinamat!»

II. Antakelse:
你是他弟弟吧?
Nǐ shì tā dìdi ba?
«Er ikke du lillebroren hans?» /
«Du er lillebroren hans, ikke sant?»

Sammenlign:
你是他弟弟吗?
Nǐ shì tā dìdi ma?
«Er du lillebroren hans?»

III. Motvillig aksept:
你想吃中国菜吗?
Nǐ xiǎng chī Zhōngguó cài ma?
«Vil du spise kinamat?»

好吧… Hǎo ba... – «OK, da ...»

6. 有可能 yǒu kěneng

Dette uttrykket analyserer vi slik:


yǒu

可能
kěneng

= 有可能
= yǒu kěnéng

finnes

mulighet

= «kanskje»

Oversettelsen av hele setningen i dialogen blir da slik:
有可能会经常下雨。
Yǒu kěnéng huì jīngcháng xiàyǔ.
«Kanskje vil det komme til å regne ofte.»

7. 之前 zhīqián

出门之前要看天气预报。
Chūmén zhīqián yào kàn tiānqì yùbào.
«Vi må se på værmeldingen før vi går ut.»

之前 zhīqián og 之后 zhīhòu er varianter av 以前 yǐqián og 以后 yǐhòu og brukes på samme måte.

8.  这么 zhème

我也这么觉得。    –    «Det synes jeg også.»
Wǒ yě zhème juéde.

这么 zhème og 那么 nàme er to adverbiale uttrykk som sier noe om måten verbet utføres på; nemlig på denne måten eller på den måten, avledet fra zhè og nà, som vi kjenner fra tidligere. Sammenlign:

你怎么想? Nǐ zěnme xiǎng? – «Hvordan tenker du?»

我这么想。 Wǒ zhème xiǎng. – «Jeg tenker slik, (at ...)»

Alternativt kan 这样 zhèyàng og 那样 nàyàng brukes, uten at betydningen endres. Sammenlign med punkt 4 under Forklaringer til vokabular i forrige leksjon.

9. Adverbet   yòu

又下雨了! Yòu xiàyǔ le! – «Det har begynt å regne igjen!»

yòu betyr «igjen» og er et adverb. Det står alltid foran verbet og indikerer at verbhandlingen igjen har inntruffet / blitt gjennomført. I dette tilfellet er verbet xià – «å falle» – (avledet fra betydningen «ned»; «nede»), og objektet er yǔ – «regn». Sammenlign:

下雨 xiàyǔ – «falle regn»; «det regner»

又下雨 yòu xiàyǔ – «igjen falle regn; det regner igjen»

Både zài og yòu betyr «igjen» på kinesisk. Forskjellen mellom dem er at zài brukes om en gjentakelse som kan inntreffe, men som ikke har inntruffet ennå (altså en potensiell framtidig gjentakelse), mens yòu brukes om gjentakelser som allerede har inntruffet. Hvis noe allerede har skjedd igjen, brukes yòu. Hvis noe kan eller skal skje igjen, brukes zài.

10. kuài

我们快去买把伞! Wǒmen kuài qù mǎi bǎ sǎn!

kuài – «raskt» – kan stå foran verb og fungere adverbialt, med betydningen «raskt» eller «snart». Setningen over betyr «La oss kjappe oss og kjøpe en paraply!». Andre eksempler:

我们快走吧!
Wǒmen kuài zǒu ba!

 La oss kjappe oss av gårde!

快吃!
Kuài chī!

 Skynd deg å spise!

11. 买把伞。 Mǎi bǎ sǎn.

Denne setningen er strukturelt den samme som for eksempel 看一本书。 Kàn yì běn shū. Sammenlign:

 看 kàn
    verb

 一本 yì běn      书 shū
                     objekt

  mǎi
    verb

 ...把      伞 sǎn
                     objekt

I verb-objekt-konstruksjoner med et kvantifisert objekt (en bok, en paraply, osv.) er det ikke uvanlig i muntlig kinesisk at tallet 1 utelates. Dette har ingenting å si for betydningen, men er en slags rytmisk forenkling av utsagnet.