Oppgave

Slaget på Stiklestad

Publisert: 16.12.2015, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Grafikk som viser slaget på Stiklestad. Infografikk.Slaget på Stiklestad. Klikk på bildet og bruk forstørrelsesglass for å se detaljer.  

Slaget på Stiklestad i 1030 er en kamp om makta i Norge. Det er også et vendepunkt i norsk historie. Fra det tidspunktet får kristendommen for alvor fotfeste her.

Kong Olav Haraldsson møtte mye motstand i Norge, blant annet fra Erling Skjalgsson som hadde sitt kongesete på Sola i Rogaland. Da Erling blir drept, må Olav rømme østover til Gardarike (Russland). I 1030 vender han tilbake til Norge for å vinne kongeriket sitt tilbake. Han drar gjennom Sverige, og over Kjølen (høydedraga som skiller norge og Sverige), der sagaen forteller at han har et «syn».

Lokale høvdinger i Trøndelag og kysten lenger nord samler en bondehær for å stoppe ham. Denne hæren skal ha vært dobbelt så stor som kongshæren. 29. juli 1030 møtes disse hærflokkene til det avgjørende slaget på Stiklestad. Her faller Olav Haraldsson, men paradoksalt nok går han seirende ut av slaget etter sin død.

Oppgave 1

Slaget på Stiklestad som historisk beretning

 

Før du svarer på spørsmålene, bør du studere den grafiske framstillinga i stort format. Du kan klikke på bildet og zoome inn eller åpne grafikken i pdf-format: Slaget på Stiklestad 

 

Ikon for å lytte. Illustrasjon.  

Lytt til tekstutdraget og svar på spørsmåla

 

 

Tekstutdagene fra Olav den Helliges saga på denne sida er hentet fra nettstedet www.olhov.net, ei modernisert utgave av tekstene på nettstedet Heimskringla.

 

To menn til hest. Illustrasjon.Sigvat skald og kong Olav på veg til Skara, tegnet av Halfdan Egedius. 

 

Oppgave 2

 

 

Les tekstutdraget

202. Da kong Olav kom østfra og over Kjølen og videre ned av fjellet i vest der en kan se landet senke seg vestover, så han derfra utover landet. Mye av hæren gikk foran kongen og mye etter ham. Der han rei, var det romt omkring ham. Han var stille og talte ikke med noen. Han rei slik en lang stund om dagen og så seg lite om. Da rei biskopen bort til ham og spurte hva han tenkte på, siden han var så stille, for kongen brukte ellers være glad og pratsom mot sine menn på vegen og gledet alle de som kom nær ham. Kongen svarte i dyp ettertanke: «Jeg har hatt et underlig syn nå for en stund siden. Jeg så utover Norge da jeg så vestover fra fjellet. Da kom jeg i hug at jeg har vært glad mang en dag i dette landet, og så fikk jeg et syn; jeg så utover hele Trondheimen og dernest over hele Norge. Og så lenge som synet holdt seg for øynene mine, så jeg alltid videre, helt til jeg så utover hele verden, både fra land og sjø. Jeg kjente nøye steder som jeg hadde vært og sett før, og jeg så like tydelig steder som jeg ikke har sett før; noen av dem hadde jeg hørt om, men det var også steder som jeg aldri hadde hørt snakk om før, både bygd og ubygd, så vidt som verden er.» Biskopen sa at dette synet var hellig og stort og merkelig.

skjul

Lytt til Jack Fjellstads opplesning om Olavs syn før slaget på Stiklestad fra Olav den helliges saga, ellers les tekstutdraget.

 

  1. Syner og drømmer spiller en sentral rolle i sagalitteraturen. Forklar hvorfor drømmer og visjoner blir tillagt så stor verdi.
  2. I dette tekstutdraget har Olav Haraldsson et syn som biskopen mener er hellig og stort og merkelig. Hva er det han ser, og hva er det et frampek om?
 

Ikon for å lytte. Illustrasjon.  

Lytt til tekstutdraget og svar på spørsmåla

 

Olav den hellige blir drept på Stiklestad. IllustrasjonKong Olavs fall på Stiklestad, illustrert av Halfdan Egedius i 1899.


 

Oppgave 3

 

Lytt til Jack Fjellstads opplesning av Snorres skildring av slaget på Stiklestad.

 

  1. Hvilke karaktertrekk tillegges Olav Haraldsson i dette tekstutdraget fra Olav den helliges saga?
  2. Siste del av denne opplesningen fra Olav den helliges saga forteller hva som skjedde da Tore Hund skulle ta seg av liket til den døde kongen. Hva skjer, og hvilke frampek gir denne fortellingen?

 

 

Ikon for å lese. Illustrasjon.  

Les tekstutdrag og svar på spørsmål

 

Skalden midt i flokken av hærmenn. Illustrasjon.Skaldene var viktige førstehåndsberettere om det som skjedde i krig og kamp. Her framfører skalden et kvad for kongens hær før slaget på Stiklestad.  

Oppgave 4

 

I tekstutdraget nedenfor kommenterer skalden Sigvat det som skjer på Stiklestad.

 

  1. Hva er en skald, og hvilke oppgaver hadde skalden?
  2. Hva er et kvad?
  3. Hva kjennetegner rimmønsteret i Sigvat skalds kvad?
  4. Hvilken rolle spiller kvadene i de norrøne kongesagane?

 

[...]

Fælslig var det for bønder

som blodig sverd førte,

å se i den kampglade Olavs

kvasse øyne,

trøndske menn ei torde

trosse ørneblikket

fra hans øye; farlig

fant de hersens herre.

 

Blodige sverd farget

skjold og hærfolks hender

røde, dengang hæren

møtte den dyre kongen,

og i den jernleiken

lot den gjæve høvding

rødbrune sverd finne

inntrøndernes skaller.

[...]

 
Relatert innhold

Generelt